Nyheter

- De som trenger det må få tilpasset undervisning

Manglende kompetanse i skolen gjør det vanskelig å tilby tilpasset opplæring, ifølge Stoltenberg-utvalget. - Skal alle ha like muligheter må tilpasset undervisning være et reelt tilbud, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.

- De som trenger det må få tilpasset undervisning
Kari Sollien, leder i Akademikerne
04. februar, 2019 – Oppdatert 04. februar, 2019

Kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner er betydelige, og det er sterke grunner til å tro at dette kan ha vesentlige konsekvenser senere i livsløpet, ifølge Stoltenberg-utvalget. Ifølge NOUen Nye sjanser – bedre læring får gutter dårligere karakterer i alle fag bortsett fra kroppsøving, sju av ti som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter, og fem år etter påbegynt videregående opplæring har rundt 30 prosent av guttene ikke har fullført. 

- Utdanning er nøkkelen til sosial mobilitet. Rapporten viser at mange i dag faller utenfor og mister muligheter senere i livet. Det er urovekkende, sier Sollien.  

Mangler kompetanse 

Kunnskapsløftet etablerte prinsippet om tidlig innsats, men skolen mangler i dag kompetanse for å tilpasse undervisningen, mener utvalget. For å kunne bruke og utvikle kompetansen i skolen trengs et mer helhetlig regelverk som angir hvilket støttesystem skolene skal tilby alle elever, enn det som er tilfellet i dag. Utvalget foreslår at det bør innføres et lovkrav om at alle skoler har en støttemodell med tre nivåer: tilpasset støtte i ordinær undervisning, intensiv opplæring i kortere perioder og spesialundervisning etter sakkyndig vurdering.

- Det bør ikke være slik at man må ha en diagnose for å få tilpasset undervisning. De som henger etter i lesing, skriving eller regning må få et tilbud om tilpasset opplæring slik at de i størst mulig grad kan følge vanlig progresjon. Utvalgets forslag er interessant og kan gi flere elever den hjelpen de trenger, mener Sollien.

Foreslår bedre spesialpedagogisk hjelp

'Utvalget anbefaler å innføre lovkrav om at enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder eller spesialundervisning i skolen utløser rett til hjelp fra personell med relevant pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse i 80 prosent av timene som omfattes av vedtaket. Sollien mener utvalget her burde gått lenger.

- Det er et paradoks at de som trenger det mest har minst tilgang på kompetente lærerkrefter. I dag sier lovverket at skoleeier og lokale skolemyndigheter kan velge å bruke ufaglært personale for elever med behov for ekstra støtte. Alle elever – også de som ikke følger vanlig progresjon - må få undervisning av kvalifiserte lærere, sier hun.

Trenger mer kunnskap

Ifølge utvalget vet vi ikke nok til å konkludere med hvorfor forskjellene i skoleprestasjoner oppstår. Utvalget mener vi trenger mer kunnskap om årsakene til forskjellene og tar til orde for å etablere et nasjonalt register for barnehage og grunnopplæringen som gjør det mulig å følge enkeltpersoners læring og utvikling over tid. 

Utvalget tar til orde for nasjonale prøver i lesing og regning på 3. trinn og skriving på 8. trinn for å få mer kunnskap. Dette skal i følge utvalgets leder erstatte lokale prøver og ikke medføre mer omfattende testregime i skolen. 

Et mindretall av utvalget går inn for nærmere utredning og utprøving av flere former for fleksibel skolestart. Akademikerne støtter dette.

Stoltenbergutvalget har i oppdrag å samle kunnskap om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår, og komme med forslag til hva som kan gjøres for å motvirke dem. Utvalget er ledet av Camilla Stoltenberg.