- Det er bekymringsfullt at studentene mener de er for lite forberedt på akademiske skriving, tekstforståelse og evne til kritisk tekning som akademia krever. Samarbeidet mellom videregående opplæring og høyere utdanning må bli bedre, slik at overgangen til studier blir enklere og mer forutsigbart, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne. 

Sollien frykter at manglende kvalitet i studieforberedende programmer skaper frafall i høyere utdanning, og mener dette er spørsmål Lied-utvalget bør undersøke nærmere. Lied-utvalget skal innen desember 2019 levere forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring.

Praksis i utdanningen en utfordring

På spørsmålet om det legges godt til rette for å knytte kontakter i arbeidslivet scorer politi, sivilingeniør og yrkesfaglærer høyest, mens sosiologi, geografi og antropologi scorer lavest, ifølge NOKUT. Rapporten viser også at studenter på mange studieprogrammer er lite fornøyde med hvordan institusjonen organiserer praksisopplæringen.

- Praksis i utdanning kan gi økt læring hvis det gjøres på riktig måte. Dette forutsetter tett og godt samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisstedet. Praksis i utdanning skal ha et klart definert læringsutbytte. Her har vi åpenbart en vei å gå. Den varslede arbeidsrelevansmeldingen må adressere disse utfordringene, sier Sollien.

Varslingsrutiner lite kjent

Undersøkelsen viser også at mange institusjoner i liten grad når ut til studentene med sine varslingsrutiner. Færre enn 20 prosent av studentene ved åtte institusjoner svarer at de hadde fått informasjon om varsling. Ved andre utdanningssteder sier over 60 prosent at de har fått denne informasjonen.

- Studenter og ansatte skal ha et trygt lærings- og arbeidsmiljø. Flere saker de siste årene viser at det er behov for god informasjon om hvordan man kan varsle på en trygg og ryddig måte. Her må institusjonene skjerpe seg, sier Sollien. 

Fornøyde studenter

Hovedbildet er at studentene totalt sett er godt fornøyd med utdanningen sin, men det er variasjoner mellom ulike studieprogrammer. Mest tilfreds er studenter ved politiutdanningene med matematikk/​statistikk, fysikk, rettsvitenskap, sivilingeniør og medisin rett bak. Minst fornøyd er studentene ved grunnskoleutdanningene, samfunnsøkonomi, farmasi og lektorutdanningene.

Årets studiebarometer baserer seg på en spørreundersøkelse blant over 30.000 studenter ved norske universiteter og høyskoler. Totalt inngår nesten 1800 studieprogrammer i undersøkelsen, som er utført av NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Undersøkelsen utføres hvert år med 2. og 5. års-studenter. Dette er sjette gang undersøkelsen gjennomføres.

• Les mer om Studiebarometeret
• Søk i studiebarometeret