Nyheter

STATSBUDSJETTET 2020: For svak satsing på kunnskap i budsjettet

Mer offensiv satsing på livslang læring og forskning er avgjørende for å omstille Norge.

STATSBUDSJETTET 2020: For svak satsing på kunnskap i budsjettet
Leder Kari Sollien savner en mer offensiv satsing på etter- og videreutdanning for høyt utdannede. Foto: Akademikerne
07. oktober, 2019 – Oppdatert 07. oktober, 2019

Mandag la regjeringen frem forslag til neste års statsbudsjett. Regjeringen har foreslått å bruke 243,6 mrd. kroner oljepenger i budsjettet, en reduksjon i oljepengebruken på 2,6 mrd. kroner sammenlignet med 2019. Dette tilsvarer 2,6 prosent av oljefondet.

- Vi mener det er riktig at regjeringen har lagt seg på et stramt budsjett med hensyn til utviklingen i norsk økonomi. Det er bra å se at regjeringen strammer inn på oljepengebruken i gode tider, sier Kari Sollien, leder for Akademikerne.

Universitetene må tenke nytt

Akademikerne mener regjeringen er for defensive i sin satsing på etter- og videreutdanning.

- Utviklingen i arbeidslivet går stadig raskere, og kompetansepåfyll gjennom hele karrieren er viktigere enn noen gang. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, og skal Norge skal være front i konkurranse med verden, trenger vi høy og oppdatert akademisk kompetanse. Tiltakene som foreslås treffer dessverre ikke høyt utdannede godt nok, sier Sollien.

Akademikerne er positive til at regjeringen nå innfører et tilleggslån gjennom Lånekassen, og at kravet om minst 50 prosent studieprogresjon for å få studielån faller bort. Det vil gjerne det enklere å ta videreutdanning for folk som allerede er i jobb.

Sollien er også positiv at det gis mer midler til drift av fleksible videreutdanningstilbud og at regjeringen følger opp forslaget fra Markussen-utvalget om å etablere et kompetanseprogram. Men en styrking på 30 millioner til et program som skal omfatte hele arbeidslivet er altfor lite.

- Store grep må tas, og Akademikerne er spesielt opptatt av universitetene og høyskolenes rolle. De må tenke nytt – både for å møte arbeidslivets behov, og for at folk skal kunne ta kurs og studier i en hektisk arbeidshverdag. Da må universitetene og høgskolene få rammer og de økonomiske incentiver for å lykkes, sier Sollien.

Regjeringen legger stor vekt på de såkalte bransjeprogrammene, 15 av de 30 millionene til det nye Kompetanseprogrammet skal gå til bransjeprogram.

- Dagens programmer er bra, men inkluderer ikke høyt utdannede. Vi må sørge for at det nye programmet også treffer denne gruppen, slik at vi sammen kan møte de omstillingsutfordringene vi står overfor på en best mulig måte.

Større satsing på forskning nødvendig for å omstille Norge

Akademikerne har i likhet med Høyre tatt til orde for at bevilgningene til forskning og utvikling økes til 1,25 prosent av BNP. I neste års budsjett synker imidlertid andelen til forskning fra 1,06 til 1,03. Totalsummen er på 38,9 milliarder kroner.

- Dette er for lite offensivt i en tid hvor vi er helt avhengig av å satse på forskning og utvikling. Næringslivet skal bli grønnere og mer produktivt, og Norge skal omstille seg til et lavutslippssamfunn innen 2030. Skal vi lykkes med å skape de nye løsningene og arbeidsplassene vi trenger for å redde klimaet, må vi øke forskningsinnsatsen, både i det offentlige og i næringslivet, sier Sollien.

Tall fra OECD viser at Norge investerer under snittet i EU på forskning og utvikling, og det er et godt stykke igjen til målet om at næringslivets FOU-innsats skal utgjøre to prosent av BNP.

Etterlyser bedre pensjonsrettigheter for selvstendige

Akademikerne har over lang tid jobbet for likeverdige pensjonsrettigheter for selvstendige sammenlignet med arbeidstakere. I dag er fradraget for pensjonssparing for selvstendige begrenset til syv prosent av inntekten. Sollien savner en ytterligere styrking av rettighetene til denne gruppen i budsjettet:

- Bedre rammevilkår for gründere og selvstendige er en viktig sak for Akademikerne, og vi ser ingen god grunn til å forskjellsbehandle denne gruppen. God pensjon og andre rettigheter er avgjørende for at folk skal tørre å satse på gode ideer, som er nøkkelen til nye arbeidsplasser. Dette er Norge helt avhengig av i årene som kommer, sier Sollien.

Akademikerne er positiv til endringene i SkatteFunn og utvidelsen av opsjonsbeskatningen. I Skattefunn-ordningen øker regjeringen timesatsen fra 600 til 700 kr.

- Økt timesats kan utløse mer ny forskning. Vi er i tillegg fornøyde med at regjeringen har gått bort fra sitt forslag til en veldig streng begrensning av fradragsretten for kjøp av FoU-tjenester fra utlandet, slik at norske miljøer kan samarbeide med toppmiljøer internasjonalt.