Samfunnsøkomisk Analyse har for første gang undersøkt den kunnskapsintensive plattformøkonomien i de nordiske landene, i rapporten «The knowledge-intensive platform economy in the nordic countries». Plattformøkonomien er foreløpig liten i de nordiske landene, men rapporten viser at plattformøkonomien utvikler seg raskt.

- De kunnskapsintensive plattformene er i vekst. Plattformene er et viktig bidrag for innovasjon og verdiskapning, som Norge trenger når vi jakter nye ideer og skal gjennom det grønne skiftet. For Akademikerne er det viktig å sikre at at denne gruppen har gode vilkår, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.

Totalt jobber 0,5 til 2,5 prosent av arbeidsstyrken innenfor plattformøkonomien i de nordiske landene – i Norge ligger tallet på 0,5 prosent til 1 prosent. Rapporten har identifisert omlag 30 kunnskapsintensive plattformer i de nordiske landene. Disse er i vekst: I 2006 var den kunnskapsintensive plattformøkonomien ikke-eksisterende, mens i 2017 omsatte de norske selskapene totalt for nærmere 700 millioner kroner. 

Mange som er fast ansatte i dag, ønsker å jobbe selvstendig, viser rapporten. Dersom plattformene tilbyr de riktige forutsetningene, anslår Samfunnsøkonomisk analyse at andelen norske selvstendige kan vokse fra fem til ti prosent i årene som kommer.

Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomisk analyse, prosjektleder for rapporten, la frem funnene på en konferanse i Malmø mandag denne uken.

- De store bedriftene vil ikke begynne å outsource kjerneoppgavene sine i fremtiden, men plattformene vil konkurrere direkte med tradisjonelle konsulentselskaper. I tillegg vil det komme helt nye tjenester – som psykolog- og helsetjenester i apper er eksempler på, sier Røtnes.

I mange plattformer ser man at personer jobber der fordi de ikke finner alternativ inntekt. Dette er ikke tilfellet for akademikere – arbeidsmarkedet for akademikere er godt. Det betyr at akademikere i større grad velger å jobbe selvstendig. Preferanser for å jobbe som selvstendig varierer imidlertid mellom landene, viser en Eurostat-undersøkelse fra 2017: Nordmenn foretrekker i størst grad å jobbe som ansatt kontra selvstendig, mens dansker har den sterkeste preferansen for selvstendighet.

- Vi har et godt arbeidsmarked i Norge for høyt utdannede, og et sterkere stillingsvern enn i Danmark. Dette kan være noe av forklaringen på ulikheten. Samtidig viser rapporten at Norge har et svakere sikkerhetsnett for selvstendige enn Danmark. Dette gjelder særlig sykelønn og dagpenger, sier Sollien.

Samfunnsøkonomisk analyse peker på tre hovedgrunner til å velge å jobbe på digitale plattformer, basert på intervjuer og tidligere studier. Fleksibilitet, autonomi, og interessante oppgaver. Barrierene er usikker inntekt, manglende inntektssikring og sosialt nettverk på arbeidsplassen.

Rapporten viser at plattformøkonomien stimulerer økonomisk vekst og innovasjon fordi transaksjonskostnadene synker og jobbtilfredsheten øker. På den negative siden peker rapporten på følgende to utfordringer: De fleste plattformarbeidere er selv ansvarlige for kompetansepåfyll, og det er ikke åpenbart at de selv sørger for dette. I tillegg kan denne gruppen være mindre interessert i å organisere seg.

Den norske modellen og sikkerhetsnettet rundt plattformarbeidere var et sentralt tema i samtale mellom organisasjonslederne i Malmø.

- Fast ansettelse fortsatt skal være hovedregelen, men at det er viktig å ha gode rammer rundt de som ikke er fast ansatte også. I dag har selvstendige et svakere sikkerhetsnett rundt seg enn fast ansatte. Vi jobber for å sikre denne gruppen sykelønn, arbeidsledigetsrettigheter, god pensjon og jobbsikkerhet. Dersom de mangler slike rettigheter, vil attraktiviteten gå ned, det vil skade den norske modellen og hindre vekst, sier Sollien.

Prosjektet er gjennomført på vegne av Akademikerne, de nordiske akademikerorganisasjonene og Nordic Innovation.