Mange går rundt med tanker om hvordan de kunne tjent penger på å gjøre det de er gode på. Plattformene kan være verktøyet man behøver for å kunne realisere drømmen.

Hilde Nagell i Agenda avslutter sin kronikk i Klassekampen 14.2.2019 med at ​"plattformøkonomien kan ha kommet for å bli. Men det behøver slett ikke bety at vi skal akseptere elendige arbeidsforhold." En slik negativ holdning til plattformene gjennomsyrer hele teksten. Det tegnes et bilde av plattformene som kynisk utnytter billig arbeidskraft som ellers står uten arbeid. Dette passer dårlig inn i den norske virkeligheten der arbeidsledigheten er svært lav. Hvor mange presses egentlig ut i ufrivillig arbeid via plattformer? 

Plattform, sier jeg. Über og Airbnb, tenker du. Men vi må tenke bredere.

Det å starte egen virksomhet skal være et attraktivt alternativ til ansettelsesforhold. Som samfunn er vi avhengig av at noen tar risikoen og starter opp nye bedrifter. For vi trenger nye gode ideer, effektive måter å levere tjenester på og arbeidsplasser. For hver enkelt av oss innebærer muligheten til å starte eget firma et reelt alternativ til ansettelsesforhold. Et alternativ som kan gi mer frihet og fleksibilitet – jobb hvor du vil og når du vil. 

Plattformene kan senke terskelen for å prøve seg som selvstendig næringsdrivende. Det er ulike årsaker til at man kvier seg for å ta steget ut i selvstendigheten. Vi vet at tryggheten og sikkerhetsnettet du har som arbeidstaker er vanskelig å gå ut av. Frykten for å ikke tjene penger holder nok også en del tilbake. Ved å kunne forsøke å selge tjenesten din via en plattform har du muligheten til å prøve ut selvstendigheten uten å slippe helt taket. Det forenkler skrittet ut på markedet – for du har en arena der du kan tilby din vare. 

Plattform, sier jeg. Über og Airbnb, tenker du. Men vi må tenke bredere. Plattformen er kontaktpunktet – et sted der kjøper og selger møtes. Og slike kontaktpunkter kan tenkes innen mange yrker. Allerede ser vi plattformer for legetjenester i Norge, psykologtjenester i Sverige og i Danmark for tolketjenester. Hva hindrer juridiske betenkninger, samfunnsøkonomiske rapporter og kjemiske analyser fra å bli bestilt og levert via et slikt kontaktpunkt? 

Det foregår i 2019 et prosjekt i samarbeid mellom de nordiske akademikerforeningene, der man ser nærmere på ​"The knowledge-intensive platform economy in the Nordic countries". Hva skal til for at dette markedet skal vokse? Hva skal til for at plattformene skal fungere som gode og relevante arbeidsarenaer i det nordiske samfunnet? Våre land preges av gode systemer og et velfungerende arbeidsliv. La oss ta vare på de gode ordningene, lære noe om hvordan plattformøkonomi fungerer og legge til rette for at de finner sin plass som et alternativ i vårt arbeidsliv.

For ønsker man selv denne tilknytningsformen til arbeidslivet, så er ikke plattformen et onde, men et gode – en mulighet.