Nyheter

Ønsker tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet

Utdanningene som tilbys i Norge må i større grad tilpasses arbeidslivet. Samtidig er det viktig å ikke bli for kortsiktig i synet på arbeidsrelevans.

Ønsker tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet
Akademikerne mener utdanningsinstitusjonene må jobbe aktivt for å skape arbeidsrelevante utdanninger.
18. september, 2019 – Oppdatert 18. september, 2019

Akademikerne har levert høringssvar om arbeidsrelevans til Kunnskapsdepartementet, og er positive til regjeringens ønske om å styrke utdanningenes relevans for arbeidslivet.

- Vi er opptatt av at utdanningene som tilbys skal gi studentene kompetanse som gjør dem omstillingsdyktige i et arbeidsmarked som endrer seg raskt. Det betyr ikke at innholdet i utdanningene skal styres av arbeidslivets kortsiktige behov. Utdanningsinstitusjonene skal sørge for å gi studentene en god grunnutdanning med solide fagkunnskaper og ferdigheter for et langt yrkesliv. Et langsiktig perspektiv må derfor ligge til grunn i arbeidet med å øke arbeidsrelevansen i utdanningene, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.

Kunnskapsdepartementet har varslet at de vil legge frem en Stortingsmelding om arbeidsrelevans våren 2021.

- Universitetene og høyskolene skal tilby utdanninger som møter samfunnets og arbeidslivets behov, og økt arbeidsrelevans i utdanningene vil forberede studentene bedre på det arbeidslivet de skal ut i. En tettere kobling mellom universitets- og høyskolesektoren og arbeidslivet vil bidra til økt arbeidsrelevans i utdanningene, sier Sollien.

Akademikerne har særlig vektlagt følgende punkter i høringssvaret:

  • Det må stilles krav om økt arbeidsrelevans i alle fag. Det er likevel viktig å påpeke at behovene i grunnutdanningene skal gi studentene en solid basiskompetanse for et livslangt arbeidsliv. Man må derfor ikke bli for kortsiktig i synet på arbeidsrelevans.
  • Institusjonene må aktivt gjøre en vurdering av hvilke virkemidler som best kan øke arbeidsrelevansen i de enkelte utdanningene, men hvor praksis er hovedsporet.
  • Meldingen må skissere et rammeverk for praksis for å sikre høy kvalitet, et godt definert læringsutbytte og at praksis er godt integrert i studiet og dermed hever kvaliteten på utdanningen.
  • Meldingen må vurdere hvordan veilederkompetanse kan styrkes i større grad enn i dag, både mht. reell tidsbruk og avlønning.
  • Meldingen må kartlegge hvordan samarbeidet mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene fungerer i dag.
  • Meldingen må foreslå insentiver for å bygge ned avstanden mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene, særlig for små og mellomstore bedrifter og selvstendig næringsdrivende, både med hensyn til samarbeid om utdanningene og for praksisplasser.
  • Utdanningsinstitusjonene må pålegges å ha tett kontakt med arbeidslivet på studieprogramnivå. For å styrke kontakten mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene på programnivå kan de danske avtakerpanelene vurderes som modell.
  • Institusjonenes handlingsrom til å møte krav om økt arbeidsrelevans, både med hensyn til økonomi og til ressurser, må drøftes.