Akademikerne deltar i et partssammensatt utvalg som skal vurdere arbeidslivets organisering og rammer i årene som kommer.

Fast tilsetting er og skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Samtidig er det mange som jobber som frilansere, selvstendig næringsdrivende, gjennom vikarbyråer og andre organisasjonsformer. Utviklingen i andre land kan tilsi at også Norge kan oppleve at det blir flere som jobber med en annerledes tilknytning enn den tradisjonelle arbeidstakerrollen. Bortimot 10 prosent av yrkesaktive medlemmer i Akademikernes medlemsforeninger jobber som næringsdrivende eller lignende.

Teknologiutvikling, klimaendringer og globalisering påvirker arbeidslivet og måten vi jobber på. Slike endringer er det viktig å møte gjennom den norske samarbeidsmodellen. Akademikerne er derfor svært fornøyd med at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal se på hvilke rammebetingelser og reguleringsbehov fremtidens arbeidsliv har behov for.

– Den norske modellen er godt egnet til å møte utviklingen. Det er avgjørende å sikre gode rammer for alle, uavhengig av tilknytningsform, sier Akademikernes representant i utvalget, Nina Sverdrup Svendsen.

Utvalget består av representanter fra hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, i tillegg til tre uavhengige eksperter. Advokat Jan Fougner leder arbeidet. Gruppen er nedsatt av regjeringen, og første møte var onsdag 11. september.

– Det er behov for å gjennomgå slike spørsmål i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi setter derfor ned et partssammensatt utvalg som skal se nærmere på relevante utviklingstrekk, eventuelle utfordringer, samt foreslå eventuelle tiltak. Vi må sørge for at vi har et godt og oppdatert rammeverk som både ivaretar virksomhetenes behov for utvikling og fleksibilitet samtidig som viktige arbeidstakerrettigheter som medvirkning og informasjon sikres også i årene som kommer, sier arbeidsminister Anniken Hauglie.

Utvalget skal overlevere sin rapport innen 1. juni 2021.