Randeberg deltok på høringskonferansen i Universitetsaulaen i Bergen, sammen med blant andre statsråd Iselin Nybø, utvalgsleder Simen Markussen og flere universitetsrektorer.

- Akademikerne vil gi honnør til utvalget for et solid stykke arbeid og mange gode forslag, som vi mener at det er viktig at følges opp med handling, sa Randeberg.

Ønsker tilpassede løsninger for etter- og videreutdanning

Hun presenterte også funn fra Akademikernes medlemsundersøkelse der 60 prosent sier de har behov for etter- og videreutdanning. Over halvparten oppgir at et hinder for deltakelse er at det er begrensninger i hvor mye av arbeidstiden de kan bruke på etter- og videreutdanning (EVU). Nesten like mange sier at arbeidsgivers investeringsvilje er en begrensning. 

- Akademikere ønsker i stor grad å kunne fordype seg og utvikle seg innenfor det faget de jobber med. En viktig kompetansetilbyder for oss er selvsagt UH-sektoren, men vi ser at institusjonene ikke greier å tilby det som arbeidslivet etterspør i stor nok grad, sa Randeberg, som poengterte at utfordringene når det gjelder tilpassede løsninger er spesielt store for små og mellomstore bedrifter.

Etterlyste bedre finansieringsordninger

Akademikerne mener det er behov for å vurdere hvordan finansieringssystemet kan utformes slik at det gir sterkere insentiver for universiteter og høyskoler til å satse på videreutdanning. Randeberg understreket at universitetene og høyskolene må ha like gode incentiver for å satse på etter- og videreutdanning som på grunnutdanning og forskning.

- Offentlige støtteordninger for livsopphold er heller ikke tilstrekkelig innrettet for å støtte deltagelse i EVU. Her har det heldigvis kommet en del positive tiltak i forslaget til statsbudsjett ved at man fjerner nedre grense for studieprogresjon og innfører tilleggslån for studenter over 30 år og de med barn, sa Randeberg.

Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging

Randeberg tok opp at Akademikerne støtter Programmet for arbeidslivsdrevet kompetansebygging, men med visse modifikasjoner:

• Ikke ta finansieringen fra basisbevilgning til sektoren. Kunnskap må utvikles før den kan formidles videre, vi undergraver verdien av EVU hvis vi henter pengene fra UH-sektoren.
• Bevar Gratisprinsippet – Akademikerne er opptatt av at alle skal ha rett til høyere utdanning i Norge. Det er derfor viktig at vi unngår at tiltak som baserer seg på egenbetaling blandes inn med den ordinære gratisutdanningen. Det er også viktig å legge opp til at egenbetaling i EVU i all hovedsak skal dekkes av arbeidsgiver ikke arbeidstaker.
• Legg til rette for at ulike aktører kan delta – Det er viktig at programmet ikke begrenses på en måte som gjør at kun tradisjonelle utdanningsinstitusjoner kan inngå som kompetansetilbyder. Faglige foreninger har en viktig rolle å spille. Store næringslivsaktører kan også gå inn som tilbyder der de har utviklet interne kurs og kompetanseopplegg som kan være aktuelt å tilby til andre deler av næringslivet.
• Det bør stilles krav om involvering av tillitsvalgte i søknader til Kompetanseprogrammet

Randeberg var også tydelig på at regjeringen kan gjøre den budsjettmessige innretningen på kompetanseprogrammet bedre.

- Kompetanseprogrammet, slik det er foreslått i forslag til statsbudsjett, bringer foreløpig ikke noe nytt og kraftfullt til torgs — og det er en samling av flere tiltak. Med mange ulike ordninger å forholde seg til er vi redd for at systemet blir uoversiktlig og byråkratisk og dermed lite attraktivt – særlig for mindre virksomheter, sa Randeberg.

Sterkere støtteordninger

Randeberg sa også at Akademikerne støtter utvalgets forslag om endringer i Lånekassens regler og innføring av tilleggslån ved etter- og videreutdanning. Vi er spesielt positive til å øke mulighetene for å ta utdanning i dagpengeperioden.

- Dette har Akademikerne arbeidet for lenge. At man kan utvide mengden studiepoeng i lavkonjunktursperioder er også veldig positivt. Høyt utdannede trenger ofte ikke veldig lange utdanningsløp dersom de mister jobben siden de har lang utdanning fra før. Men for å finne en ny jobb der man får benyttet kompetansen og utdanningen sin på en god måte er det ofte et visst behov for videreutdanning, sa Randeberg.