- Må bli lettere å kombinere jobb og utdanning

En ny utredning mener dagens finansiering av universiteter og høgskoler ikke gir gode nok etter- og videreutdanningstilbud. - En kompetansereform må gi varige endringer hvor normalen blir å kombinere jobb og utdanning gjennom hele yrkeslivet, sier Akademikernes leder Kari Sollien.
- Må bli lettere å kombinere jobb og utdanning
- En kompetansereform må gi varige endringer hvor normalen blir å kombinere jobb og utdanning gjennom hele yrkeslivet, sier Akademikernes leder Kari Sollien.
04. juni, 2019 – Oppdatert 05. juni, 2019

I dag ble rapporten Lærekraftig utvikling lagt frem, og sendt på høring. Ekspertutvalget som har ført rapporten i pennen, foreslår 50 tiltak som skal sikre at arbeidstakere har gode etter- og videreutdanningstilbud og bygger kompetanse gjennom yrkeslivet. Sollien er fornøyd med at Markussen-utvalget legger så stor vekt på universitetene og høyskolenes rolle, og ser frem til å vurdere forslagene.

- Universitetene og høyskolene er en fantastisk kunnskapsbase som hele tiden utvikles gjennom forskning og kontakt med nærings- og arbeidslivet. Dette må vi utnytte bedre slik at flere, også arbeidstakere som ikke har tatt universitetsutdanning, kan ha nytte av tilbudene, sier Sollien.

Akademikerne har lenge ivret for at universitetene og høyskolene må spille en nøkkelrolle i kompetansereformen, men at finansieringssystemet gjør dette vanskelig. Utvalget mener innretningen av finansieringssystemet i UH-sektoren belønner gradsstudenter som tar store emner og at det ikke er tilrettelagt for folk i arbeid.

-Universiteter og høyskoler mangler i dag insentiver til å utvikle og tilby etter- og videreutdanning. Akademikerne har lenge jobbet for å gjøre endringer i finansieringssystemet. Vi er glad Markussen-utvalget følger opp dette. For Akademikerne er det viktig at finansieringssystemet fremmer EVU uten at vi svekker tilbudet til vanlige studenter, sier Sollien som ser frem til å vurdere forslagene.

Dette er noen av forslagene til NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling:

  • Etablere «Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging». Hensikten med programmet er å få en forsterket satsing på livslang læring hvor arbeidslivets behov er førende for utviklingen. Programmet trappes gradvis opp til et omfang på 7-800 millioner kroner.
  • Gi den resultatbaserte finansieringen mer uttelling for små enn store emner
  • Et finansieringssystem som stimulerer arbeidslivsrelevante utdanningstilbud
  • Tilpasse Lånekassa livslang læring. Utvalget foreslår blant annet å utvide lånemulighetene for de over 45 år, og fjerne grensen på 8 år til fordel for maksimalt lån.
  • Utvidede utdanningsmuligheter for mottagere av dagpenger
  • Godkjenningsordning for ikke-formell opplæring
  • Digitalisering av utdannings- og opplæringstilbud for å øke tilgjengeligheten
  • Utprøving av ulike tiltak for å redusere kostnader som barriere for deltagelse
  • Bedre utdanningsmuligheter for sykmeldte
  • Fritt opptak til enkeltemner ved universiteter og høyskoler
  • Økte muligheter for egenbetaling

Rapporten Lærekraftig utvikling er nå sendt på høring. Høringsfristen er 23. september 2019.