Nyheter

Statsbudsjettet tar ikke kunnskapsbehovet vårt på alvor

Vi etterlyser et statsbudsjett med langt større satsing på forskning, kunnskap og grønn politikk. Dette var noen av kravene leder i Akademikerne, Kari Sollien, hadde til regjeringen da hun møtte i kontaktutvalgsmøte på Statsministerens kontor. Samtidig ba hun regjeringen droppe ostehøvelkutt og reduksjon i minsteytelser for unge på arbeidsavklaringspenger.

Statsbudsjettet tar ikke kunnskapsbehovet vårt på alvor
Statsminister Erna Solberg og leder i Akademikerne, Kari Sollien, i kontaktutvalgsmøtet på Statsministerens kontor. Foto: Ingvild Baltzersen Sund.
08. oktober, 2019 – Oppdatert 09. oktober, 2019

Tirsdag morgen møtte partene i arbeidslivet regjeringen, etter at forslag til statsbudsjett for 2020 ble lagt frem mandag. 

Her kommer hovedorganisasjonene på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden med sine innspill til statsministeren og statsrådene.

Forskning og kunnskap

Kari Sollien var tydelig på at kompetansereformen regjeringen jobber med må omfatte alle grupper, også de med høy utdanning. I tillegg til å etterlyse en satsing på etter- og videreutdanning for folk med lang utdanning, understreket hun behovet for å i større grad prioritere forskning. 

Regjeringen legger opp til å bruke 1,03 prosent av BNP på forskning og utvikling, som er et fall fra 1,06 prosent i statsbudsjettet for inneværende år. 

- Kunnskap er nøkkelen til å sikre fortsatt produktivitetsvekst og grønn omstilling. Forskning på muliggjørende teknologier, grønn konkurransekraft og innovasjon i offentlig sektor er avgjørende, sa Sollien.

Hun pekte også på det store behovet for oppgraderte og funksjonelle forsknings- og undervisningsbygg.

- Nye byggeprosjekter er bra. Samtidig er det viktig å redusere det store vedlikeholdsetterslepet på mange av dagens bygg. Det bør være et mål å bli kvitt etterslepet i løpet av en tiårsperiode, sa Sollien.

Grønn politikk

I møtet tok Akademikerne også opp at næringspolitikken må støtte opp om de områdene hvor Norge allerede er konkurransedyktige, eller har mulighet til å skaffe seg konkurransefortrinn. 

- Kunnskap, naturressurser og miljø må ligge til grunn for næringsspesifikke satsinger nasjonalt og regionalt. Norge bør være et foregangsland og legge til rette for løsninger som gir grønn konkurransekraft, med koordinert innsats i virkemiddelapparatet. 

Regjeringen ble også oppfordret til å i større grad utforme skatte- og avgiftssystemet slik at det bidrar til mer miljøvennlig ressursbruk og gjør det lettere for nye miljøvennlige forretningsmodeller å vinne frem.

Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

Akademikerne har lenge jobbet for å forbedre mulighetene for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende. 

- Det er fortsatt en vei igjen å gå før pensjonssparerettighetene er likestilt mellom selvstendig næringsdrivende og ansatte. Vi er uansett glade for en utvidelse av ordningen med gunstig opsjonsbeskatning for små bedrifter, særlig at opsjonsfordelen per ansatt dobles fra 500 000 kroner til en million, sa Sollien i møtet.

Ostehøvelkutt

Regjeringen fikk kritikk for de såkalte ostehøvelkuttene de gjennomfører i offentlig sektor. Fra og med budsjettåret 2015 har regjeringen år for år gjennomført flate kutt på ca. 0,5 prosent i driftsbudsjettene til virksomheter i statlig sektor. Kravet gjelder alle virksomheter som mottar driftsbevilgninger fra statsbudsjettet.

Dette vil ifølge regjeringen spare staten for 1,7 milliarder kroner neste år. Sollien fremholdt at slike kutt ikke gir rom for ledere og ansatte til å finne gode løsninger.

- Vi hadde forventet at kuttene i større grad var målrettet, slik regjeringen selv beskriver i Granavolden-plattformen.

Reduksjon i minsteytelser for unge AAP-mottakere

På dette punktet måtte regjeringen tåle krass kritikk. Forslaget i statsbudsjettet går ut på å redusere minsteytelsen fra 198.000 til 130.000 kroner. Endringen skal bare gjelde mottakere av arbeidsavklaringspenger under 25 år.

- Jeg reagerer med overraskelse og beklagelse på at regjeringen har valgt å se bort fra arbeidet som pågår i det partssammensatte sysselsettingsutvalget som dere selv nettopp har nedsatt når dere allerede nå foreslår å iverksette endringer i dette regelverket. Det er ikke tillitsskapende. Og det styrker ikke den norske samarbeidsmodellen når dette skjer på denne måten.