Regjeringen foreslår i kommuneproposisjonen som ble lagt frem i dag, at kommunene får en vekst i frie inntekter på mellom 1 og 2 milliarder kroner i 2020. Akademikerne mener dette i beste fall er en svak vekst, i verste fall en svekkelse av kommuneøkonomien.

- Vi forventer at kommunene moderniserer tjenestene og driver mer effektivt. Samtidig vet vi at utgiftene til eldreomsorg vil øke. Dersom de frie inntektene blir nærmere milliarden vil det bli en svekkelse av kommunenes handlingsrom. Det bidrar ikke til å skape sterkere fagmiljøer i kommunene, mener Sollien.

Akademikerne er positiv til at Regjeringen varsler at statlig øremerking skal reverseres og at disse midlene skal innlemmes i de frie inntektene. Dette styrker lokaldemokratiet og gjør kommunene bedre i stand til å prioritere der behovene er størst.

Strever med å rekruttere riktig kompetanse 

Mange små kommuner strever med å skaffe kompetansen de trenger for å løse oppgavene sine. Dette gjelder blant annet planlegging, digitalisering, utvikling og innovasjon. Utfordringene vil øke i tiden som kommer på grunn av færre innbyggere, lavere andel yrkesaktive i befolkningen samt økt konkurranse om arbeidskraft og kompetanse.

- Kommunene har fått flere kompetansekrevende oppgaver, og mer ansvar for å ivareta nasjonale hensyn blant annet innenfor arealplanlegging og miljø. Skal kommunene lykkes må de kunne tiltrekke seg dyktige fagfolk og bygge gode fagmiljøer. Dette budsjettet gir dessverre kommunene lite hjelp med utfordringene, sier Sollien. 

Krevende for de nye regionene 

For fylkeskommunene blir det økonomiske opplegget for neste år enda mer krevende, idet det varsles en reduksjon i frie inntekter.

- Stortinget vil gi det regionale folkevalgte nivået større oppgaver i årene som kommer. Da er det bekymringsfullt at de ikke settes bedre i stand til å utvikle rollen som en sterk regional utviklingsaktør, sier Sollien.