Nyheter

- Ingen skal tape på overgangen til ny offentlig tjenestepensjon

Regjeringens lovforslag om ny offentlig tjenestepensjon bryter med det partene ble enige om i fjor på enkelte punkter, sa Akademikerne i tirsdagens stortingshøring.

- Ingen skal tape på overgangen til ny offentlig tjenestepensjon
07. mai, 2019 – Oppdatert 07. mai, 2019

Tirsdag morgen var det stortingshøring om lovforslaget om ny offentlig tjenestepensjon. Loven er en oppfølging av den nye pensjonsavtalen partene ble enige om i mars i fjor. For Akademikerne møtte leder Kari Sollien og leder for Akademikerne stat, Anders Kvam.

- Akademikerne er svært opptatt av en sterk og kompetent offentlig sektor. For at staten, kommunene og helseforetakene skal være attraktive arbeidsgivere er en god tjenestepensjonsordning viktig. Avtalen fra i fjor var veldig viktig for å få på plass en langsiktig god ordning som også følger opp pensjonsreformen, sa Sollien i høringen.

Akademikerne mener lovforslaget følger opp pensjonsavtalen godt på de fleste områder, men pekte på flere punkter som Akademikerne mener bryter med den inngåtte pensjonsavtalen eller intensjonene med den.


Må få med seg rettigheter


- Vi mener pensjonsavtalen bør følges med en garanti for å sikre at ingen taper på overgangen, sa Kvam.

Han understreket i komiteen at alle som er født i 1963 eller senere skal få med seg rettigheter fra gammel ordning. Han uttrykte bekymring for at lovforslaget gir negative utslag for de som har jobbet deler av karrieren i privat sektor.

- Mange har forventet å avslutte yrkeskarrieren med en pensjon med 30 års opptjeningstid. De som startet i offentlig sektor i ung alder, men som har vært i privat sektor en lengre periode før en igjen jobber i offentlig sektor, kommer urimelig ut, sa Kvam, og fortsatte:

- Akademikerne mener det også generelt bør etableres en garanti for tjenestepensjon minst på nivå med bruttopensjonen for de som blir flyttet til ny ordning. Dette vil både være rimelig, og sikre at endringen ikke utfordrer enkeltpersoners rettigheter for eksempel etter Grunnloven.

Mer fleksibilitet

Pensjonsavtalen gir stor fleksibilitet for de som er født i 1963 eller senere. Akademikerne og de andre arbeidstakerorganisasjonene lyktes ikke å få Regjeringen med på dette for de som er eldre.

- Vi mener det bør innføres fleksibilitet også for disse. Et minimum bør være å åpne for å kombinere videre arbeid med uttak av tjenestepensjon fra 67 år. Dette er et enkelt tiltak og gir insentiver til å stå lengre i arbeid, noe som er sentralt i pensjonsreformen, sa Kvam.

Kvam viste også til representantforslaget om å endre dagens samordningsregler knyttet til en begrensning i forholdstallet knyttet til bruttopensjonen som reduserer og til dels nuller tjenestepensjonen for de som står lenge i arbeid. Dette er helt uforståelige regler som ikke følger opp pensjonsreformen, understreket han.

- Jeg må dessverre også nevne at det i proposisjonen står «Departementet konstaterer at organisasjonene valgte å prioritere andre grupper, slik at dette ikke ble en del av avtalen». Dette kan ikke bli stående uimotsagt. Departementet har ikke vist forhandlingsvilje om økt fleksibilitet for de som beholder bruttoordningen. Stortinget bør også være opptatt av de som er født før 1963, sa Kvam.

AFP må på plass


Til slutt understreket Akademikerne at det haster med å få AFP-regelverket på plass.

- Allerede fra årsskiftet til 2020 må arbeidstakere, både i privat og offentlig sektor sikres AFP-rettigheter ved jobbskifte. Etter pensjonsavtale skal en kunne skifte jobb både innenfor offentlig og de deler av privat sektor som har AFP uten problemer. Tap av AFP-rettigheter vil være svært alvorlig og ikke i tråd med avtalen. Vi kan ikke vente med å få denne tryggheten på plass.