Helsenæringen består av virksomheter som utvikler og produserer varer og tjenester til helse- og omsorgstjenesten eller til bruk i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdom hos mennesker. 5. april la regjeringen frem en stortingsmelding om helsenæringen, og i dag var det høring i Stortinget.

Akademikerne som organiserer både teknologer og leger, mener helsenæringen kan bli en vekstindustri, men da må Norge fjerne barrierer slik at norske virksomheter kan konkurrere internasjonalt. Et av hindrene er kvalitet og tilgang på helsedata.

- Skal næringen lykkes med å utvikle nye produkter og tjenester kreves mer forskning og utvikling. Gode, tilgjengelige data er helt nødvendig, sier Ulleren. Akademikerne har tatt til orde for å etablere en helseanalyseplattform er glad regjeringen vil gå videre med dette. Samtidig mener Akademikerne tilgjengelighet ikke må gå på bekostning av personvern, og at leger ikke må bruke mer tid på registrering og journalføring enn de allerede gjør i dag. 

Trenger mer kliniske studier

Helsenæringen trenger å teste ut ideer og teknologier gjennom kliniske studier, og etterlyser tilgang til laboratorier og helsepersonell som kan ta del i studiene. Regjeringen vil lage en handlingsplan for kliniske studier og foreslår at disse på sikt skal inngå i måleparametrene i den resultatbaserte finansieringen. Akademikerne er positiv til tiltakene. 

- Utprøving av nye behandlingsmetoder og medisinsk teknologi gir pasienter bedre tilbud og styrker norsk helseindustri. Det må bli lettere for leger å frigjøre mer tid til å delta, sier Ulleren, som også ønsker at forskning knyttet til kliniske studier må bli meritterende i legers spesialistutdanning.

Akademikerne mener også at offentlig sektor som innkjøper bør etterspørre løsninger som driver frem innovasjon i helsenæringen. Stortingsmeldingen om helsenæringen er for vag og lite konkret på dette området, mener Akademikerne.