22. mars, 2019
– Oppdatert 26. mars, 2019
Nyheter
- Dybdelæring og kritisk tenkning viktig i skolen
- Det barna våre lærer på skolen må være verdifullt og relevant for fremtiden. Mer vekt på digitale ferdigheter, dømmekraft og dybdelæring i skolen vil ruste elevene til å orientere seg i og kritisk sortere fakta og informasjon, reflektere og se sammenhenger. Dette er positivt, sier Akademikernes leder Kari Sollien om forslaget til nye læreplaner.
Mandag ble forslag til nye læreplaner skolen lagt frem. Fagene i skolen vil være de samme som i dag, men innholdet i alle fag skal fornyes. Tydeligere kompetansemål, klarere prioriteringer i læreplanene og mer fokus på dybdelæring er blant endringene som foreslås. Nå er forslagene sendt på høring.
- Forslaget legger større ansvar på den enkelte lærer og lektor og stiller høyere krav til deres fagkompetanse. Dette er en utvikling vi støtter, og det krever fortsatt satsning på lærer- og lektorutdannelsene og på kompetanseheving blant lærerne og lektorene, sier Sollien.
Sollien er også glad for å se at læring gjennom lek og mer praktiske fag blir fremhevet i de nye læreplanene.
- Skolen skal gi alle like muligheter. Det er ikke gitt at elevene lærer best når de sitter ved pulten seks-syv timer om dagen. Når flere fag blir mer praktiske og utforskende kan dette bidra til å utjevne kjønnsforskjellene i skolen, sier Sollien.
Endrer innholdet
Mens 22. juli og holocaust foreslås å bli en del av skolens innhold, er det norske trepartssamarbeidet i arbeidslivet utelatt.
– Terroranslaget mot AUF og regjeringen er den verste voldshandlingen i Norge etter andre verdenskrig. Ekstremisme og vold er viktige temaer som berører flere fag og som skolen må behandle på en god måte, sier Sollien.
– Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet har vært med på å skape det Norge vi har i dag. Dette samarbeidet har gitt tillit, medbestemmelse og få konflikter i arbeidslivet, og bidratt til å skape både trygge arbeidsplasser og konkurransedyktig næringsliv. Hvis dette tas ut av læreplanen, går elevene glipp av viktig kunnskap om det norske samfunnet, sier Sollien.
Mer studieforberedt
En av utfordringene til dagens skole er overgangen fra videregående til høyere utdanning. Studiebarometeret viser at mange studenter ikke er forberedt på studietilværelsen og mangler evnen til kritisk tenkning og tekstforståelse.
- Mer dybdelæring, kritisk tenkning og refleksjon gjennom hele skoleløpet kan bidra til å gjøre elevene mer forberedt på å sette seg inn i og forstå komplekse problemstillinger. Dette er viktig både for videre studier og for å forberede seg til arbeidslivet, sier hun.
De nye læreplanene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet til høsten, og vil bli tatt i bruk i skolen fra høsten 2020. Første kull med elever som får de nye læreplanene fra 1. klasse, går ut av grunnskolen våren 2033.
Les også: