Nyheter

- AS Norge tjener på å investere i utdanning og forskning

- Kompetansereformen må også gjelde de som har høy utdanning fra før. Å investere i etter- og videreutdanning er noe Norge kommer til å tjene på, sa Kari Sollien under høringen om statsbudsjettet i Forsknings- og utdanningskomiteen.

- AS Norge tjener på å investere i utdanning og forskning
- Å investere mer i utdanning gir avkastning på sikt, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.
18. oktober, 2019 – Oppdatert 18. oktober, 2019

Mandag møtte Sollien i komitéhøringen om statsbudsjettet på Stortinget. Sollien tok opp behovet for å satse mer på forskning og høyere utdanning.

Norge investerer mye i høyere utdanning, nesten 100 milliarder i året, om man inkluderer studiestøtte, men ikke bygg.

- I tillegg investerer den enkelte av oss, hovedsakelig i form av tapt arbeidsinntekt under studietiden. Det er en investering som gir en enorm avkastning i form av en høyt utdannet og produktiv arbeidsstyrke, og som utgjør den viktigste konkurransefaktoren i norsk økonomi, sa Sollien til komiteen.

Investering i etter- og videreutdanning gir avkastning på sikt

Ifølge OECD har Norge en av verdens mest produktive arbeidsstyrker. Et stadig mer komplisert arbeidsliv krever at vi får påfyll av kompetanse iløpet av karrieren.

- Det er lite risiko forbundet med en stor investering i utdanning. Den kan verken synke, råtne eller forsvinne, og med et visst vedlikehold synker den heller ikke i verdi – tvert imot, sa Sollien.

Akademikerne mener et vedlikeholdsbudsjett for høyt utdannende på om lag 500 millioner, altså mindre enn 0,5 prosent av investeringen, vil gi en økt verdi av den totale investeringen som overgår vedlikeholdsbudsjettet. AS Norge vil altså gå i pluss.

- Regjeringen foreslår under 300 millioner kroner til en kompetansereform som skal inkludere alle arbeidstakere og alle utdanningsgrupper. Det er en start, men opplagt for lite til at det monner i stor nok grad, og tiltakene treffer i liten grad de med høy utdanning fra før.

Til sammenlikning er satsingen på etter- og videreutdanning for lærere på over 1,5 milliarder kroner.

- Vi mener at den samlede investeringen i kompetanseutvikling for resten av arbeidslivet på sikt bør ligge på minst samme nivå. Av disse midlene mener vi at om lag halvparten, rundt 800 millioner, bør inngå i Kompetanseprogrammet.

Forskning

Sollien tok også opp at forskningsbudsjettet må økes. Omstilling av økonomien og det grønne skiftet krever en massiv satsing på forskning, både i akademia, instituttsektoren og i næringslivet.

- Målet må være 1, 25 prosent av BNP til forsking. I forslaget til budsjett for 2020 synker imidlertid forskningsinnsatsen. Det er et fall i forskningsbudsjett fra 1,06 prosent av BNP til 1,03. Vi ber om at den negative utviklingen reverseres, sa Sollien.