Nyheter

- Arendalsuka 2019 ble en suksess

Populistisk politikk, revolverintervjuer og etter- og videreutdanning – Akademikernes arrangementer under Arendalsuka ga høy temperatur, god stemning og interessant kunnskapsutveksling.

- Arendalsuka 2019 ble en suksess
Bildet er fra debatten om etter- og videreutdanning. Fra venstre: Ola Magnussen Rydje, Sunniva Whittaker, Kari Sollien, Marte Øien, Simen Markussen og Christen Krogh.
18. august, 2019 – Oppdatert 18. august, 2019

- Takk til alle som har bidratt i panelene våre, og takk til alle som kom og hørte på. Dere skapte engasjerende og kunnskapsrike debatter, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.

Akademikerne hadde tre egne arrangementer, som vanlig holdt på Solsiden, midt i hjertet av Arendal.

Fakta og følelser

I første debatt handlet det om fakta og følelser i politikken – om kunnskapens rolle når folkelige strømninger for stadig mer plass. I panelet var Kristin Clemet, leder i Civita, stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet, og Sollien.

Nå tar forskerne opp hva følelser betyr i norsk politikk fordi det er en formening om at følelser betyr mer i politikk i Norge og spesielt internasjonalt enn før. Vi ser en framvekst av populisme og en mer følelsesmessig måte å agitere og argumentere på, sa Kristin Clemet.

Lundteigen var opptatt av at det ikke utelukkende er negativt å la seg styre av følelser i politikken.

- Si du jobber med, og skaper noe, men det ikke blir sett på som viktig. Til slutt blir noen forbanna. Da kan det begynne å blomstre, til det tar fyr på forskjellige arenaer i samfunnet. Senterpartiet har kanalisert uretten folk føler når det gjelder for eksempel regjeringens sykehus-politikk, sa han.

Solliens hovedbudskap var at politikken må være kunnskapsbasert. Hun ser en tendens til at kårene for kunnskapsbaserte beslutninger er dårligere enn tidligere.

- Lokale politikere må ta gode, noen ganger upopulære beslutninger. Kunnskap gir dem ryggrad til det, sa Sollien.

Les mer i Khronos nettsak om debatten her.

Se streaming-opptak fra debatten her.

Revolverintervjuer

Onsdag formiddag inviterte Akademikerne til revolverintervjuer av fire ledere i Akademikernes medlemsforeninger.

Svein Tore Bergestuen grillet lederne for Samfunnsviterne, Juristforbundet, Veterinærforeningen og Lektorlaget. Engasjementet ble stort da lederne måtte forklare og forsvare sine standpunkter i hjertesakene deres.


Først ut var Torill Moseng, president i Veterinærforeningen, som snakket om dyrevelferd i kjølvannet av NRK-dokumentaren om svinenæringen. Videre fulgte Håvard Holm, president i Juristforbundet, som ble grillet om rettssikkerhet i forbindelse med mangel på juridisk kompetanse i kommunene.


Merete Nilsson, leder i Samfunnsviterne, snakket om hvordan elever med ekstra behov sviktes i skolen, og dermed får dårlige forutsetninger for å klare seg i arbeidslivet.


Til sist forsvarte Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag, behovet for høye karakterkrav, samt eksamen uten hjelpemidler.

Se streaming-opptak fra arrangementet her.

Utdanningsinstitusjonene og livslang læring

Torsdag arrangerte Akademikerne debatt om utdanningsinstitusjonenes rolle knyttet til livslang læring.

Dagbladet-kommentator Ola Magnussen Rydje spurte: «Hvordan bør norske universiteter og høyskoler innrette seg når samfunnets behov for kompetanse endrer seg?».

I panelet var Simen Markussen, leder av Ekspertutvalget for etter- og videreutdanning og seniorforsker ved Frischsenteret, Marte Øien, leder av Norsk studentorganisasjon, Christen Krogh, prorektor for arbeidsliv og innovasjon ved Høyskolen Kristiania, Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder og Kari Sollien, leder av Akademikerne.

- For våre medlemmer, som har en akademisk utdannelse fra før, er det universitetene og høyskolene som er de viktige tilbyderne av etter- og videreutdanning. Da må de riktige tilbudene være på plass. Da må institusjoner jobbe tilstrekkelig godt sammen med arbeidslivet, sånn at de klarer å tilby den etter- og videreutdanningen som medlemmene våre trenger, og som samfunnet trenger, sa Sollien i forkant av debatten.

Simen Markussen redegjorde for forslagene de har kommet med i sin ferske etter- og videreutdanningsrapport.

- Hovedgrepet vi foreslår i rapporten er at livslang læring i større grad enn i dag skal foregå samtidig som man er i jobb. For eksempel kan man delta i et emne på en høyskole, og gjøre unna studiene på morgenen før jobb eller på kveldstid. Vi mener man i mindre grad bør gå ut av jobb for å studere en periode, og heller studere på si mens man er i jobb, sa Markussen.

Ellers var både Øien og Sollien tydelige på at gratisprinsippet er viktig å ivareta. Dette kommer som et svar på at Markussen-utvalget har åpnet for noe mer bruk av betaling i etter- og videreutdanningen. Øien var dessuten opptatt av at en sterkere satsing på livslang læring ikke må gå på bekostning av kvaliteten i grunnutdanningen.

Se streaming-opptak fra debatten her.