Nyheter

Akademikernes innspill til statsbudsjettet 2021

Akademikerne har sendt innspill til departementene i forbindelse med statsbudsjettet 2021. Under følger vårt innspill til Finansdepartementet.

Akademikernes innspill til statsbudsjettet 2021
Kari Sollien, leder i Akademikerne.
20. desember, 2019 – Oppdatert 20. desember, 2019

Det er sendt egne brev til de øvrige departementene, som tar utgangspunkt i dette brevet til Finansdepartementet:

«Produktivitetsveksten har falt de siste årene, og trendveksten er historisk lav. [..] Vi står ved et vendepunkt.» skrev Produktivitetskommisjonen i 2016. Kommisjonen pekte på at oljenæringen ikke vil være den samme motoren for vekst (et poeng som også Klimarisikoutvalget pekte på), at handlingsrommet i offentlige finanser gradvis vil reduseres, og at vi står ved en begynnende eldrebølge. Olje- og gassindustrien har reist seg etter prisfallet i 2014, men konklusjonen er like gyldig: Vi må ha bærekraftig vekst som primært skapes i andre næringer.

Norsk økonomi er på vei inn i en periode med mer moderat vekst etter en oppgangskonjunktur. Statsbudsjettet for 2021 bør likevel være nøytralt, og godt innenfor handlingsregelen. Akademikerne mener regjeringen i større grad må prioritere innsatsen, og statsbudsjettet for 2021 må legge til rette for økt verdiskaping og utvikling av nye næringer og arbeidsplasser tilpasset lavutslippssamfunnet.

Akademikerne oversender med dette innspill til prioriteringer i statsbudsjettet for 2021.

Øk innsatsen for livslang læring i arbeidslivet

Kompetansereformen må inkludere alle arbeidstakere, også de med lang utdanning. Arbeidslivet endrer seg stadig raskere og krever ny kunnskap. Graden vi går ut av universitetet med i 20-årene bærer oss ikke helt frem til pensjonsalder. Høyt utdannede trenger kompetansepåfyll gjennom hele karrieren som alle andre arbeidstakere. I 2009 tok 14 prosent av de med høyere utdanning videreutdanning. I 2018 var tallet åtte prosent.[1]Denne utviklingen må vi snu, hvis ikke kan det få store konsekvenser for norsk verdiskaping og konkurransekraft i et stadig mer kunnskapsdrevet arbeids- og næringsliv.

Akademikerne ber regjeringen:

  • Styrke det nye Kompetanseprogrammet med minimum 100 millioner kroner og med en årlig opptrapping i samsvar med anbefalingene i NOU 2019:12 (Markussen-utvalget).
  • Samle ulike tilskuddsordninger inn i det nye Kompetanseprogrammet. I dag er det flere ulike, dels overlappende, og relativt små tilskuddsordninger som virksomheter og tilbydere må forholde seg til. Vi mener dette skaper unødvendig byråkrati og gjør ordningene mindre attraktive og tilgjengelige. Det må være én ordning hvor virksomheter/klynger eller bransjer kan søke om støtte til å identifisere kompetansebehov og relevante opplæringsmodeller, og hvor tilbydere og virksomheter kan søke om midler til å utvikle konkrete tilbud. Kompetanseprogrammet bør blant annet inkludere tilskuddsordningene som ligger under kap. 258 Fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse og kap. 272, der universiteter og høgskoler kan søke om midler til drift av fleksible videreutdanninger (DIKU). Også midlene til bransjeprogram bør inkluderes i ordningen.
  • Vurdere hvordan insentivstrukturen i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler kan utformes slik at det gir sterkere motivasjon til å satse på videreutdanning.

Evaluer avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Akademikerne mener det er en selvfølge at også offentlig sektor kontinuerlig må moderniseres og effektiviseres. Effektiviseringsreformen med sjablongmessige flate kutt på 0,5 prosent er likevel ikke alltid et egnet virkemiddel. Dette er rene budsjettkutt og legger ikke til rette for effektivisering og forbedring av tjenestene. Like kutt rammer virksomhetene ulikt, og bidrar ikke nødvendigvis til økt effektivitet og innovasjon, men rammer i økende grad offentlige tjenester negativt, slik som helsetjenestene, kunnskapsproduksjonen på universitetene og ventetider hos domstolene.

En ny undersøkelse fra Fafo[2]om betydningen reformen har hatt på statlige virksomheter viser at 75 prosent av respondentene i virksomhetene mener tjenestetilbudet er redusert, og mer enn 60 prosent sier at reformen har gitt dårligere kvalitet på de statlige tjenestene.

Akademikerne ber regjeringen:

  • Evaluere avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Evalueringen bør vurdere i hvilken grad effektivisering er oppnådd, hvordan budsjettkuttene påvirker innovasjon i offentlig sektor og alternative måter å effektivisere på.

Sats på forskning og utvikling

Forskning er langsiktige investeringer i nyskaping og kunnskap. I 2017 utgjorde bevilgningene til forskning 1,09 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). I statsbudsjettet for 2020 har andelen sunket til 1,03 prosent. Et stramt statsbudsjett bør ikke ramme investeringer i forskning. Derimot bør dette være en av regjeringens absolutt prioriterte satsingsområder.

Næringslivets utgifter til FoU i Norge ligger langt under OECD/EU-snittet. Vi har en næringsstruktur med stor andel små og mellomstore bedrifter (SMB) som i snitt forsker mindre enn større bedrifter. SMBene må derfor stimuleres til større forskningsinnsats.

Den offentlige basisfinansieringen av forskningsinstituttene bidrar til forutsigbarhet og langsiktighet i en sektor som er avhengig av oppdragsgivere. Basisfinansieringen utgjør i snitt kun ti prosent av omsetningen til instituttene. OECD[3] anbefalte i sin gjennomgang av det norske innovasjonssystemet å øke basisfinansieringen.

Akademikerne ber regjeringen:

  • Planmessig trappe opp den offentlige forskningsinnsatsen til 1,25 prosent av BNP innen 2030. Vi er spesielt opptatt av forskning på muliggjørende teknologier, grønn konkurransekraft, teknologioverføringsprosjekter og innovasjon i offentlig sektor.
  • Satse på virkemidler som stimulerer til økt forskning, utvikling og innovasjon i næringslivet.
  • Legge frem en opptrappingsplan for en styrket basisfinansiering av instituttsektoren. Økt basisfinansiering kan benyttes for å oppnå konkrete målsettinger og strategiske prioriteringer i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. En opptrapping bør innrettes slik at forskningsinstituttene oppnår full kostnadsdekning ved deltakelse i Horisont Europa.

Sats på innovasjon og teknologiutvikling

Et strengere internasjonalt klimaregime utfordrer norsk nærings- og arbeidsliv. Samtidig skapes internasjonale markeder for nye teknologier, varer og tjenester. Dette gir muligheter til verdiskaping og næringsutvikling. Staten bør aktivt legge til rette for at det skapes markeder for miljøvennlige varer, tjenester og teknologier, og gjenvinning og ombruk av ressurser.

Akademikerne ber regjeringen:

  • Gjennomføre en satsing på lavutslippsteknologi, fornybar energi, hav og maritime næringer gjennom et samlet virkemiddelapparat.
  • Investere i fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst, transport og lagring av CO2. For å realisere dette trengs en investeringsbeslutning fra Stortinget i 2020 for å skape forutsigbarhet.
  • Stille strengere krav om klima og innovasjon i offentlige anskaffelsesprosesser. Nullutslippsløsninger bør velges der det er mulig. Anskaffelser bør bygge på miljø- og klimaregnskap med livsløpsanalyse og det bør stilles krav om miljødeklarasjoner (EPDer). Dette forutsetter ansatte med bestillerkompetanse som gir innovative og miljøvennlige anskaffelser.
  • Innføre årlige sektorvise klimabudsjetter som en del av statsbudsjettet. Budsjettet forplikter den enkelte statsråd til å gjennomføre utslippskutt og omstille Norge til et lavutslippssamfunn.

Styrk klimakompetansen i kommunene og lektorenes videreutdanningsmuligheter

Mange kommuner sliter med å rekruttere riktig kompetanse, og utfordringene er størst i de minste kommunene. Tall fra Telemarksforsking[4]viser at halvparten mangler psykologer, fire av ti mangler juridisk kompetanse, en av fire mangler kompetanse på arealplanlegging og 38 prosent har ikke tilstrekkelig klima- og miljøfaglig kompetanse. Kommunesektoren har fått flere kompetansekrevende oppgaver og mer ansvar for å ivareta nasjonale hensyn, blant annet innenfor arealplanlegging og miljø. Behovet for å redusere klimagassutslipp og håndtere klimarisiko utfordrer kommunenes kompetanse. Nye oppgaver og økt ansvar på eksisterende oppgavefelt må reflekteres i de økonomiske rammevilkårene til kommunesektoren, slik at behovet for kunnskap og kompetanse ivaretas.

Lærernes kompetanse er avgjørende for god kvalitet i skolen. Regjeringens videreutdanningssatsing Kompetanse for kvalitet treffer i liten grad lektorer i videregående skole. Mange opplever å ikke blir prioritert av skoleeier, eller de finner ikke et relevant tilbud. Bare ni prosent av Norsk Lektorlags medlemmer svarer at de har fått videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet. 70 prosent svarer at de får søknaden nedprioritert av skoleeier. Med innføring av nye læreplaner og endringer i struktur og innhold i videregående opplæring som oppfølging av Lied-utvalget, er det viktig at det satses på videreutdanning også for lektorer. Det bør etableres en særskilt satsing på kompetanseutvikling for lærere i videregående, enten som et eget program eller innenfor rammene av Kompetanse for kvalitet.

Akademikerne ber regjeringen:

  • Styrke kommunebudsjettet, blant annet med midler til å rekruttere klima- og miljøkompetanse i kommunene.
  • Legge til rette for sterke fagmiljøer, særlig knyttet til klima og miljø, blant annet gjennom kompetanseheving.
  • Etablere en egen satsing for kompetanseutvikling for lektorer i videregående opplæring.

Gi selvstendig næringsdrivende bedre pensjonsrettigheter

Akademikerne har over lang tid jobbet for å forbedre mulighetene for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende. Det er positivt at regjeringen forbedret pensjonsbetingelsene til denne gruppen ved å øke grensen for mulig sparing med skattefradrag fra seks til syv prosent i budsjettet for 2019. Men det er fremdeles en vei igjen å gå før pensjonssparerettighetene er likestilte mellom selvstendig næringsdrivende og ansatte. Selvstendig næringsdrivende som har inntekt over 7,1 G har lavere innskuddssats enn ansatte.

Akademikerne mener at å innføre minstefradrag for enkeltpersonforetak vil bidra til at skattesystemet oppleves som mer rettferdig, og vil redusere de administrative kostnadene for enkeltpersonforetak.

Akademikerne ber regjeringen:

  • Likestille pensjonssparerettigheter for selvstendig næringsdrivende og ansatte.
  • Innføre minstefradrag for enkeltpersonforetak.


Med vennlig hilsen,
Akademikerne

Kari Sollien

Leder

[1] Kompetanse Norge 2019, Livslang læring 2008–2018

[2] Fafo 2019, ABE-reformen i staten, faktaflak

[3] OECD 2017, Reviews of Innovation Policy: Norway

[4] Telemarksforsking 2019, Utredning om små kommuner