Nyheter

- Vi må styrke Arbeidstilsynets varslingskompetanse

Varslingssaker bør løses på lavest mulig nivå. - Vi mener det er bedre samfunnsøkonomi å styrke og utvide Arbeidstilsynets oppgaver enn å opprette et varlingsombud, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.

- Vi må styrke Arbeidstilsynets varslingskompetanse
Kari Sollien.
14. mai, 2019 – Oppdatert 14. mai, 2019

Regjeringen har tatt stilling til varslingsutvalgets utredning, og i starten av april kom regjeringen med sine forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Akademikerne er i all hovedsak positiv til de foreslåtte lovendringene fra regjeringen. Tirsdag la Sollien frem Akademikernes innspill i høringen hos Arbeids- og sosialkomiteen.

Akademikerne er opptatt av at varslingsvernet i dag er for dårlig.

- Jeg vil understreke at vi mener det er behov for en solid styrking, både i kapasitet, arbeidslivskunnskap og styrke til å stå støtt i vanskelige saker. Arbeidstilsynet fyller ikke den rollen i dag. Likevel mener vi det er bedre å bygge videre på den strukturen og kompetansen Arbeidstilsynet har, fremfor å etablere en ny institusjon med oppgaver som vil overlappe de eksisterende, sa Sollien i høringen.

Akademikernes medlemmer står som fagpersoner i mange sammenhenger som aktualiserer varsling.

- Ikke minst opplever vi dette i sykehussektoren, eksempler på dette har vi alle sett i media. Erfaringene der er at Arbeidstilsynet ikke har gitt tilstrekkelig hjelp, sa Sollien.

Fagforeningenes mandat


Oppgaven med å rådgi, veilede og bistå tillitsvalgte og medlemmer i ulike typer arbeidsrettslige problemstillinger, er oppgaver som ligger innenfor fagorganisasjonenes kjerneoppgaver, og hvor fagforeningene har spisskompetanse på å følge opp tillitsvalgte og medlemmer.

Organisasjonenes mål er å skape forståelse og dialog og løsning på lavest mulig nivå – mellom de lokale parter, og her er organisasjonene i en unik posisjon.

- Å løfte alle slike problemstillinger til et ombud vil innebære større distanse og muligheter for ansvarsfraskrivelser for de lokale parter. I verste fall vil dette bety en forvitring av partsdialogen ved at ombud overtar denne dialogens funksjon, sa Sollien.

Sollien var tydelig i høringen på at retten og muligheten til å varsle om utfordringer eller kritikkverdige forhold er av vital betydning for å sikre arbeidstakernes trygghet.

- Det å utvikle et godt ytringsklima og kultur med takhøyde for kritiske ytringer er et felles mål for partene på arbeidsplassene.

Positive til varslingsnemd

Akademikerne er positive til at det opprettes en egen varslingsnemnd.

- Det er viktig for oss at en nemnd har høy og riktig fagkompetanse. Dette er i seg selv en rettsikkerhetsgaranti, og det er ikke minst viktig dersom nemnda skal tillegges myndighet til å ilegge erstatning. Dommerkompetanse må være et kvalifikasjonskrav, noe som vil sikre god bevisbedømmelse og profesjonalisering av nemndsavgjørelsene.


Les Akademikernes skriftlige innspill her:


Endringer i arbeidsmiljøloven om varsling – Prop. 74L (2018-2019)

Den norske modellen er bygget på trygghet for den enkelte arbeidstaker. Retten og muligheten
til å varsle om utfordringer eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen er at vital betydning
for å sikre denne tryggheten. Muligheten til å varsle bidrar til produktive og verdiskapende
arbeidsplasser og en effektiv offentlig sektor ved at problematiske forhold blir tatt opp heller
enn dysset ned.

Akademikerne er i all hovedsak positiv til de foreslåtte lovendringene, og vil særlig fremheve
følgende:

• Vi er fornøyd med at regjeringen ikke foreslår å opprette et eget varslingsombud i
varslingssaker. Vi er opptatt av at sakene må løses på lavest mulig nivå, og mener det er
bedre samfunnsøkonomi å styrke og utvide Arbeidstilsynets oppgaver på
varslingsområdet.

• Akademikerne har vært positive til at det opprettes en egen varslingsnemnd.
Departementet foreslår å bygge ut en eksisterende nemnd. Uavhengig av løsning, er det
en forutsetning at en nemnd har høy og riktig fagkompetanse. Dette er i seg selv en
rettsikkerhetsgaranti, og det er ikke minst viktig dersom nemnda skal tillegges
myndighet til å ilegge erstatning. Dommerkompetanse må være et kvalifikasjonskrav,
noe som vil sikre god bevisbedømmelse og profesjonalisering av nemndsavgjørelsene.

• Det er bra at det i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse fremheves at ytringer er
ønskelig og viktig. Vi mener uttrykket «god ytringskultur» er et mer vidtfavnende og
riktig begrep, i og med at kultur og kulturbygging i den enkelte virksomhet er et viktig
premiss for å bedre fokuset og holdningen til varsling.

• Akademikerne er positiv til at begrepet «kritikkverdige forhold» til en viss grad
forklares og eksemplifiseres i lovteksten. På denne måten vil det bli enklere for
brukerne å forstå hva som ligger i begrepets innhold.

2
• Det er positivt at innholdet i begrepet «forsvarlig varsling» inntas i lovteksten, ved en
egen bestemmelse om fremgangsmåten ved varsling. I tillegg støtter vi at det
tydeliggjøres en aktivitetsplikt for arbeidsgiver i varslingssituasjoner. Dette vil bidra til
at varslingssakene håndteres på en forutsigbar og effektiv måte, noe som er til det gode
både for varsleren og for den det eventuelt varsles om. I denne sammenheng er det et
viktig grep at arbeidsgivers saksbehandling tydeliggjøres og beskrives i arbeidsgivers
varslingsrutiner.

• Det er et viktig grep å beskrive i lovteksten hva som ligger i forbudet mot gjengjeldelse.
Dette forbudet er grunnleggende i varslingsregelverket, og et viktig premiss for at
varsling forekommer.