Nyheter

Akademikerne forventer reallønnsvekst

Norsk økonomi har vært i god vekst siden høsten 2016, og arbeidsmarkedet har bedret seg. Med dette bakteppet forventer vi reallønnsvekst i 2019. Det var blant Akademikernes klare budskap i kontaktutvalget.
Akademikerne forventer reallønnsvekst
Statsminister Erna Solberg og ledere i Akademikerne, Kari Sollien.
05. februar, 2019 – Oppdatert 05. februar, 2019

Tirsdag møtte Akademikerne på Statsministerens kontor i kontaktutvalgsmøte mellom regjeringen og arbeidslivets hovedorganisasjoner. 

Akademikernes leder, Kari Sollien, tok blant annet opp forventningen til reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør. I tillegg repeterte hun Akademikernes mål om desentraliserte lønnsforhandlinger, også for undervisningsstillinger i kommuner og fylkeskommuner, og for Oslo kommune. 

- Akademikernes politikk baserer seg på at lønnsforhandlinger for våre medlemmer skjer lokalt, gjennom kollektive avtaler. I offentlig sektor er det bare undervisningsstillinger i kommuner og fylkeskommuner, samt i Oslo kommune, at lønnsforhandlingene fortsatt skjer sentralt. Akademikerne mener samfunnet er best tjent med å ha lokal lønnsdannelse, også for disse områdene, sa Sollien.

Frontfagsmodellen

Et annet  viktig tema for Akademikerne i møtet var frontfagsmodellen, og hvordan den brukes.

- Frontfagsmodellen har betydelig støtte blant arbeidslivets parter. Det kan være grunn til å minne om at tallet fra frontfaget baserer seg på gitte tarifftillegg og anslag for lokale forhandlinger innen den konkurranseutsatte industrien. Frontfagets ramme er ikke en fasit for oppgjørene i øvrige sektorer. Den er en norm på nasjonalt nivå hvor variasjon kan og skal forekomme innenfor sektorer og mellom sektorer, ut fra hva som er behovene, utfordringene og mulighetene i den enkelte virksomhet, sa Sollien til de fremmøtte.

Etter- og videreutdanning

Videre tok hun til orde for at alle trenger kompetansepåfyll i løpet av arbeidskarrieren, og at regjeringen må legge til rette for at alle grupper trenger etter- og videreutdanning. Også de som har tatt lang utdannelse.

- Det skjer store og raske endringer, ikke minst på grunn av digitalisering og robotisering, i alle sektorer. Skal vi lykkes i denne nødvendige omstillingen, må det legges til rette for at de ansatte medvirker og involveres i alle faser, og gis muligheter til å fylle nye og endrede oppgaver gjennom påfyll av kompetanse. Det er helt nødvendig at en etter- og videreutdanningsreform omfatter alle grupper. Dette må avspeiles i måten reformen innrettes og finansieres på.

Krever satsing på tillitsvalgte

Sollien snakket også om at det må satses på skolering av tillitsvalgte.

- Et aktivt og godt partsamarbeid er en forutsetning for vellykkede omstillingsprosesser. Dette krever at det avsettes tilstrekkelig ressurser, i form av tid og kompetanse for å sikre at lokale tillitsvalgte kan bidra til kunnskapsbaserte og godt forandrede resultater. Vi hører bekymringer, blant annet fra spesialisthelsetjenesten, om innskrenkninger av ressurser  til tillitsvalgtarbeid, på tross av de høye kravene til omstilling.

Klimakamp i arbeidslivet

Sollien valgte også å løfte frem viktigheten av klima blir en del av trepartssamarbeidet.

- Partene i arbeidslivet har gått sammen om en kampanje som skal bidra til økt bevissthet i arbeidslivet om betydningen av felles innsats for omstilling til et lavutslippsamfunn, og vi befinner oss nå midt i arbeidslivets klimauke. Dette må også gjenspeiles i det fremtidige trepartssamarbeidet, og prege både arbeidslivspolitikken og offentlig innkjøpspolitikk.

Også avtalen om ny offentlig tjenestepensjon ble kommentert av Sollien. 

- Vår bekymring er spesielt knyttet til skjevheten for de "yngste" årskullene som ikke omfattes av ny tjenestepensjonsordning. Det vil si årgangene rett for 1963. Det burde være enkelt å rette opp noen av skjevhetene ved å åpne for pensjonsopptjening etter fylte 67 år, noe som er helt i samsvar med intensjonene i pensjonsreformen.