Alle er enige om at lektorene og lærerne fortjener høyere lønn. For å oppnå det må vi endre hele dagens lønnssystem, skriver leder i Akademikerne kommune, Jan Olav Birkenhagen, i Aftenposten.
I Aftenposten 29. august skriver leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, at hovedårsaken til lektorers og læreres svake lønnsutvikling er at denne gruppen har finansiert såkalte lavlønnsoppgjør. Samtidig avviser han at utviklingen skyldes dagens sentrale lønnssystem, som Utdanningsforbundet slår ring om.
Akademikerne jobber for å bytte ut lønnssystemet for lektorer, til et system som i større grad belønner kompetanse. Handal tar feil når han skriver at lokale, kollektive forhandlinger ikke kan snu lønnsutviklingen for lektorer og lærere. Vi har siden 2002 gjennomført forhandlingene lokalt for alle andre medlemmer i kommunal sektor, bortsett fra lektorene. Med overgang til lokale forhandlinger har gruppen økt lønnen med 71,7 prosent siden 2004. Tilsvarende for lektorer er 45,5 prosent.
Også lønnsutviklingen innad i lærergruppen viser at lang utdanning ikke verdsettes. Handal skriver at lektorer ikke har hatt svakere utvikling enn lærergrupper med kortere utdanning. Kommunesektorens egen statistikk viser derimot at lønnsveksten for lektorer mellom 2004 – 2017 var på 45,5 prosent, mot 48,5 prosent for adjunkter, som har kortere utdanning.
Kompetente og ambisiøse undervisere er nøkkelen til en god skole. Dersom de skal få et reelt lønnsløft, er systemet nødt til å endres. Forhandlingene må skje lokalt.
