FNs klimapanel (IPCC) la nylig fram en rapport om hvordan vi kan begrense global oppvarming til 1,5 grader. «Dette vil kreve endringer vi ikke har sett maken til tidligere», sa IPCCs leder Hoesung Lee da klimapanelets rapport ble lagt fram i oktober.

Klimaendringer og klimatilpasning løses best i felleskap 

Det er vitenskapelig fastslått at klimaendringene er menneskeskapte. Endringene utfordrer vårt samfunn økologisk, økonomisk og sosialt. Akademikerne er klar for å bidra med løsninger gjennom den kunnskap og kompetanse våre medlemmer har i sitt virke. Tverrfaglighet er ofte viktig, og det finnes i Akademikerne. Mange, og helst alle, må gå foran for et lavutslippssamfunn. 

Natur og teknologi 

Naturviterne skal være det naturlige førstevalget for naturvitere med hjerte for bærekraft, og er en fagforening for kunnskap og felleskap. Mange av våre medlemmer – biologer, realister, naturforvaltere, teknologer, arealplanleggere, ressursøkonomer, geologer, grønne jurister og et stort mangfold av profesjoner – har daglig sitt virke innen klimaarbeid nasjonalt og lokalt.
Vi vet at naturens tålegrense må være et premiss for samfunnsutviklingen. Ny teknologi kan gi store bidrag, og den må spille på lag med naturen. Internasjonale og nasjonale klimamål må oppfylles av oss som har skapt klimaendringene. Vi kan ikke lene oss på at våre etterkommere løser dette.
Naturen har en fantastisk «oppfinnelse» i klimaarbeidet, som teknologi ikke kan kopiere: Fotosyntesen. Naturens CO2-fanger. Den er gratis og ikke patentert, den er til for alt liv. Biomasse – planter og trær – binder CO2 fra atmosfæren når de vokser, det er et karbonnøytralt kretsløp. Økt skogplanting er kostnadseffektivt for biologisk fangst og lagring.
Kombinasjon teknologi og natur kan gi oss karbonnegative løsninger. Fanger vi for eksempel opp CO2 ved forbrenning av biologisk avfall i avfallsanlegg, reduserer vi CO2 fra det naturlige kretsløpet. 

Partssamarbeid og den norske modellen gir Norge fortrinn

Klimaendringene fordrer et gjensidig forpliktende partssamarbeid mellom myndighetene og fagbevegelsen. Den norske modellen gir Norge fortrinn i å håndtere klimautfordringene, men det forutsetter et regulert og organisert arbeidsliv. Oppslutning om nødvendige samfunnsendringer er avhengig av fortsatt høy tillit i det norske samfunn. Tillit mellom politikere og innbyggere, og tillit mellom kunnskap og folk blir avgjørende. Klarer vi å bevare den norske modellen og den tillit den bygger, har vi størst mulighet til å gjennomføre krevende samfunnsendringer. Vi på arbeidstakersiden vil bidra til oppslutning om klimaomstilling, men da må politikerne bruke oss, og vi skal heie på modige politikere.K

Kunnskap, forskning og forvaltning

Forskning om klima og bærekraft må få større prioritet, både for teknisk-naturvitenskapelige og humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagområder. Norge må utnytte sine komparative fortrinn og utvikle løsninger basert på naturgitte og kompetansemessige fortrinn, for eksempelelektrifisering og fangst og lagring av CO2.
Norge må hegne om vår kunnskapsbaserte og bærekraftige forvaltning av våre rike naturressurser. Vi må prioritere kunnskap og kapasitet i forvaltningen. Mange land misunner oss vårt regime for forvaltning av naturressursene og sikring av felleskapets interesser knyttet til verdiskaping fra olje og gass, fisk, jord, skog og bergverk. Et regime som har gitt oss god fordeling av verdier, spredt eierskap, nasjonale investeringer og norsk teknologiutvikling.

Soldater og sandsekker ikke lenger nok

Forebygging mot flom og skred gir høy samfunnsnytte. Det er et paradoks at mens Pensjonsfond utland (oljefondet) investerer i bygg og eiendom i Oxford og Regent Street, mangler vi budsjettmidler til å sikre hus, heim og næring i eget land. Flommen i Skjåk med omegn i høst var en sterk påminning om det nye krevende klima. Flom og skred medfører skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur, matproduksjon og miljø. Soldater og sandsekker når flommen kommer er ikke lenger nok. Vi trenger et nasjonalt løft for mer systematisk klimatilpasning. Naturbaserte løsninger er varige og kostnadseffektive bidrag.

Vi har dårlig, men nok tid, dersom vi løfter i lag. Storsamfunnet og den enkelte må endre måten vi lever på. Handling og holdninger må endres skal vi bli et lavutslippssamfunn. Storting, kommunestyrer og styrerom burde hatt like mange tomme som besatte stoler, når beslutninger om miljø og klima tas. Tomme stoler med stemmerett som representerer kommende generasjoner. Vi må spørre oss når vi tar valg — hva ville de ha stemt dersom de var til stede?

Vi i Akademikerne kan bidra til oppslutning om vesentlige adferds- og samfunnsendringer, gitt et fortsatt godt partssamarbeid i Norge. Vi må løfte i flokk – vi trenger en nasjonal langtidsdugnad for klima.