Riksrevisjonen påpekte allerede i 2012 at en tredel av universitets- og høyskolebyggene er i dårlig forfatning. 52 prosent av arealet som har en dårlig teknisk tilstand, er auditorier, lesesaler og kontorer, og 29 prosent er laboratorier. Vedlikeholdsetterslepet ved norske universiteter og høyskoler som forvalter eiendom på vegne av staten/​eier sin egen bygningsmasse er nå på 15 milliarder kroner, ifølge tall fra Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsministeren vil i høst legge frem en investeringsplan — en køordning for investeringer og større bygge- og vedlikeholdsprosjekter av bygg i universitets- og høyskolesektoren. Akademikerne forventer at planen fjerner vedlikeholdsetterslepet i løpet av ti år. Planen må også møte sektorens behov for nybygg, ha en forpliktende tidsramme og finansiering og at rekkefølgen må være tydelig og klar.

- Dagens universitetsbygg er ikke tilpasset nye måter å forske, undervise, lære og formidle. Store forelesningssaler er ikke lenger nok. Universitetene må ha fasiliteter som legger til rette for konsentrasjonsarbeid, arbeid i grupper og på laboratorier med oppdatert teknologi for å skape gode arbeidsforhold for forskere, undervisere og studenter, sier Sollien.

Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en investeringsplan for større bygge- og vedlikeholdsprosjekter for sektoren i forbindelse med revisjonen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette skjer ventelig når den reviderte langtidsplanen legges frem til høsten.

Vedlikeholdsetterslepet knytter seg til universiteter og høyskoler som forvalter egen bygningsmasse. Dette gjelder UiO, UiB, NTNU, NMBU og UiT, samt NiH og NHH.