Mandag la regjeringen frem neste års statsbudsjett.

- Budsjettet er nøytralt og det er riktig at regjeringen å legge seg på en moderat oljepengebruk. Regjeringen gjør mye bra i sin satsning på forskning og utdanning, og dette er viktig for omstillingen til en grønnere kunnskapssamfunn. Bedre pensjon for selvstendig næringsdrivende og langtidsplan for forskning og utdanning er positivt — men vi ønsker oss mer til kompetanseløft i arbeidslivet og er ikke fornøyd med de retningsløse kuttene i offentlig sektor, sier Akademikernes leder Kari Sollien.

Akademikerne hadde forventet at regjeringens varslede kompetansereform var tydeligere i budsjettet. Regjeringen bevilger 30 millioner til bransjeprogrammer for å heve kompetansen til de ansatte i blant annet helse- og omsorgssektoren.

- Andelen som tar videreutdanning har gått ned de siste årene. Et kompetanseløft er så viktig at vi hadde forventet en kraftigere og bredere satsning. Det er riktig at de med lavest kompetanse fanges opp i en videre- og etterutdanningsreform, men også de med høyere utdannelse blir stilt overfor store omstillingsutfordringer framover. Denne gruppen må ikke glemmes, sier Sollien.

Sollien etterlyser en mer offensiv universitets- og høyskolesektor som kan tilby relevante etter- og videreutdanningstilbud.

- Sektoren må utvikle tilbud som folk kan ta ved siden av jobben slik at de kan holde kompetansen sin ved like. Regjeringen må bruke både pisk og gulrot for å få det til å skje. Vi hadde forventet å se dette i budsjettet, for eksempel til en forsøksordning med tilskudd til de institusjonene som utvikler korte, målrettede kurs for å oppdatere kompetanse, sier Sollien.

Forventet mer til universitetene

Regjeringen la sammen med budsjettet frem revisjon av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Regjeringen bevilgninger til forskning og utvikling utgjør 1,14 prosent av BNP — et tall som ligger under Høyres eget valgkampløfte på 1,25 prosent av BNP.

Forskning- og utdanningsminister Iselin Nybø styrker satsning på kvalitet 25 millioner til økt kvalitet i høyere utdanning, og bevilgningen til forsknings- og innovasjonsprogrammer som er relevantefor næringslivet.

- Det er imidlertid langt igjen til målet om at to prosent av BNP til forskning og utvikling skal komme fra næringslivet. Det er gjort gode tiltak på blant annet SkatteFUNN, men det gjenstår mye for å styrke insentivene for næringslivet til å investere i forskning, sier Sollien.

Regjeringen hadde i planen varslet en investeringsplan for oppgradering av norske universiteter og høgskoler, som har et etterslep på 15 milliarder kroner. I budsjettet foreslår regjeringen 186 millioner til bygg.

- Dette er ikke bra nok. En forsvarlig behandling av etterslepet krever minst 1,5 milliarder i friske midler årlig i et tiår fremover. Uten gode arbeidsforhold og læringsmiljø med oppdatert teknologi får vi ikke det beste ut av forskerne, underviserne og studentene, sier Sollien.

Bedre pensjonsmuligheter for selvstendige

Akademikerne har over lang tid jobbet for å forbedre mulighetene for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende. Regjeringen foreslår å ytterligere forbedre pensjonsbetingelsene, ved å øke grensen for skattefinansiert sparing fra seks til syv prosent.

- Her har regjeringen hørt på oss. Dette viser at regjeringen tar på alvor at nye måter å organisere arbeid på må skje innenfor trygge rammer for alle. Det vil bli flere i denne gruppen i årene fremover, og de er viktige i omstillingen av Norge, sier Sollien.

Effektiviseringsreformen feil medisin

Også i år velger regjeringen å effektivisere offentlig sektor gjennom sjablonmessige kutt på ca 0,5 prosent, gjennom sin effektiviserings- og avbyråkratiseringsreform.

- Kuttene på om lag 1,7 milliarder viser at regjeringen ikke evner å prioritere. Dette rammer for eksempel tjenestene ved norske sykehus, og gir lange ventetider hos domstolene. Effektivisering bør skje gjennom målrettede tiltak og store investeringer innen noen prioriterte områder, ikke ostehøvelkutt over hele linjen for å flytte rundt på midler, sier Sollien.

En fersk gjennomført spørreundersøkelse, med 600 yrkesaktive respondenter, viser at manglende tid og redsel for å sløse med penger er de to største barrierene for å ta i bruk nye arbeidsverktøy, ny teknologi eller nye arbeidsformer.

- Ytterligere kutt bidrar ikke til å imøtekomme disse to barrierene. Regjeringen må investere for å siden kunne høste. Det må satses på medarbeiderdrevet innovasjon i offentlig sektor, med ledere og ansatte som gis rom til å finne de gode løsningene.