Nyheter

- Må investere mer i etter- og videreutdanning

​- Arbeidstakere trenger jevnlig kompetansepåfyll for å holde tritt i et arbeidsliv som endrer seg i stor fart. Da må vi investere mer i etter- og videreutdanning, sier Kari Sollien. En ny rapport vurderer hvilke tiltak som gir mest effekt.

- Må investere mer i etter- og videreutdanning
30. november, 2018 – Oppdatert 13. desember, 2018

Rapporten vurderer tiltak rettet mot både arbeidstakere og virksomheter, hvilken effekt de har og kostnad for staten. Videreutdanning gjennom lån, utvidet rett til dagpenger ved utdanning og plikt til kompetanseheving for ledige vil ha god effekt og liten kostnad. Av bedriftsrettede tiltak er det utviding av ordningen med bedriftsintern opplæring som gir mest effekt. 

- Etter- og videreutdanning hindrer at ansatte faller ut av arbeidslivet, bidrar til at seniorer kan stå lenger i jobb og gjør virksomhetene mer konkurransedyktige, sier Sollien.

Innføring av ny teknologi og automatisering gjør arbeidsoppgaver mer komplekse og utfordrer alle deler av arbeidslivet. Når regjeringen jobber videre med kompetansereformen må den vurdere tiltak for alle grupper arbeidstakere, sier Sollien.

Akademikerne mener regjeringen bør:
- sørge for at universiteter og høyskoler tilbyr etter- og videreutdanning som treffer samfunnets behov,

- sikre at videreutdanning kan kombineres med dagpenger på visse vilkår, 

- innføre et generelt eget skattefradrag for kostnader til etter- og videreutdanning til alle privatpersoner og selvstendig næringsdrivende,

- gi private virksomheter rammevilkår som motiverer for investeringer i de ansattes kompetanse ved både etter- og videreutdanning,

- tilpasse Lånekassens ordninger slik at de treffer folk som står lengre i arbeid, og

- gjennomgå NAV sitt tilbud til arbeidsledige med høy utdanning i omstillingssituasjoner.

Rapporten Insentiver for investering i humankapital (pdf) er skrevet av Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.