Meninger

Fri forhandling?

"En spilleregel i norsk arbeidsliv er den frie forhandlingsretten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den bør styrkes, ikke svekkes," skriver leder i Akademikerne stat, Anders Kvam i en kronikk i Klassekampen.

Fri forhandling?
28. juni, 2018 – Oppdatert 13. desember, 2018

Forrige uke behandlet Stortinget endringer i statsbudsjettet for 2018 som følger av årets lønnsoppgjør i staten. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ba regjeringen gjennomføre neste hovedoppgjør i staten i 2020 slik at resultatet blir kun én tariffavtale.

Opposisjonen prøvde med dette å gripe inn i den frie forhandlingsretten. Det er uryddig og vitner om lite innsikt i arbeidslivets spilleregler. Grunnen til at Stortinget behandler lønnsoppgjøret er utelukkende fordi det har konsekvenser for statsbudsjettet, ikke fordi Stortinget skal mene noe om hvordan partene kom til enighet og hva de ble enige om.

Akademikerne aksepterte 24. mai lønnsoppgjøret i staten etter mekling hos Riksmekleren. Vi har fått på plass et system der ledere og tillitsvalgte i den enkelte virksomhet forhandler lønn kollektivt. Dette er vi svært fornøyd med. Staten er avhengig av kunne rekruttere og beholde kompetanse for å produsere gode velferdstjenester, og dette er lettere med lokale forhandlinger. YS, LO og Unio aksepterte en annen avtale der halvparten av lønnen fordeles sentralt. De gjør dette fordi de mener dette tjener deres medlemmer best. Slik er frie forhandlinger.

Heldigvis falt forslaget fra opposisjonen da saken ble behandlet. Innblandingen fra SV, Ap og Sp er imidlertid bekymringsfull, og den er ikke ny. Det samme skjedde etter lønnsoppgjøret i 2016. Den frie forhandlingsretten hvor partene er ansvarlig for lønnsdannelsen er et viktig prinsipp i den norske modellen og bør snarere styrkes enn svekkes.

Akademikerne mener forhandlingene i staten blir ryddigere om arbeidsgivervirksomheten som i dag er politisk styrt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, legges til Arbeidsgiverrådet. Rådet bør bli et frittstående organ og gjennomføre forhandlinger med partene i staten. Fristilles rådet blir rollene i arbeidslivet klarere. Partene blir enige om tariffavtalene, mens Stortinget behandler de budsjettmessige virkningene av tariffoppgjøret. Det vil styrke den norske modellen.

Innelgget stod på trykk i Klassekampen 28. juni 2018.