Meninger

Effektiviseringskutt feil medisin

Årlige flate budsjettkutt på tvers av statlig sektor skal gi en mer effektiv stat. Tiltaket er lite treffsikkert og kan ramme både rettsikkerhet, tjenester til innbyggerne og innovasjonsevnen i offentlig sektor. Det er vi lite tjent med, skriver Kari Sollien i Dagsavisen.

Kari Sollien

Kari Sollien

Leder i Akademikerne
Effektiviseringskutt feil medisin
24. oktober, 2018 – Oppdatert 13. desember, 2018

Enhver familie vet at når man har brukt ostehøvelen mange nok ganger er osten borte. Også i år velger regjeringen å bruke ostehøvelen på offentlige virksomheters budsjetter. Skivene er tynne, 0,5 prosent, men år for år blir det stadig mindre igjen å rutte med, og ingen slipper unna.

Regjeringen kaller medisinen avbyråkratisering. Etter flere år med kutt i budsjettene har bivirkningene begynt å melde seg.

I følge Legeforeningen fører budsjettkuttene til nedskjæringer på sykehusavdelinger som burde vært styrket for å møte endringer i demografi, og sykehusene får ikke gjennomført viktige investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og pusset opp gamle bygg.

Ventetiden ved domstolene har økt fordi de ikke har nok ressurser til å ta unna straffesaker. I fjor var ventetiden ved Borgarting lagmannsrett nærmere halvannet år. Budsjettkuttene truer rettsikkerheten og domstolenes uavhengighet, ifølge Norges domstoler. Det er urovekkende.

Regjeringen klarer ikke prioritere

Regjeringens formål er godt. En bedre og mer effektiv stat som bruker fellesskapets ressurser best mulig. Virkemiddelet er uklokt og vitner om politisk maktesløshet overfor en voksende offentlig sektor, en manglende evne til å prioritere eller begge deler.

Hvorfor er dette uklokt? Offentlige virksomheter er svært ulike i formål, drift, styring og oppgaver. Regjeringen skiller ikke mellom virksomheter som leverer tjenester til innbyggerne, og offentlig forvaltning. Resultatet er ikke nødvendigvis færre byråkrater, men dårligere tjenester.

Regjeringen skiller heller ikke mellom virksomheter som over mange år har jobbet målrettet med innovasjon og forbedring, og etater som over flere år er drevet lite effektivt og målrettet. Etater som har funnet nye måter å løse oppgaver på, forbedret og effektivisert arbeidsformen sin og digitalisert tjenestene sine, straffes nå for arbeidet de har lagt ned. Sykehusene har ifølge Produktivitetskommisjonen over flere år gjennomført store forbedringer og effektiviseringer av driften sammenlignet med offentlig sektor for øvrig. Da rammer nye kutt ekstra hardt.

Lite tid til nyskaping

Kuttene er paradoksale ettersom regjeringen ønsker økt innovasjon og skaperkraft i offentlige virksomheter. Kommunal- og moderniseringsministeren trommer i disse dagene forventningsfullt med fingrene mens hun venter på at den nye stortingsmeldingen om innovasjon i staten skal begynne å ta form. Næringsministeren leser på innspillene til den nye meldingen om helsenæringen. Han vil fremme innovasjon og verdiskaping knyttet til utviklingen av helsetjenestene.

Kuttene er paradoksale ettersom regjeringen ønsker økt innovasjon og skaperkraft i offentlige virksomheter.

Skal regjeringen nå sitt mål om økt innovasjon og bedre offentlige tjenester kan de ikke strupe handlingsrommet på arbeidsplassene – de må utvide det.

En fersk spørreundersøkelse, med 600 yrkesaktive respondenter, viser at manglende tid er en av de største barrierene ansatte opplever for å ta i bruk nye arbeidsverktøy, ny teknologi eller nye arbeidsformer. Fire av ti oppgir dette som største hinderet for å jobbe smartere. 

For Akademikerne er ikke dette noen overraskelse. Våre medlemmer i helseforetakene strever med å sette av tid til kliniske studier som er en forutsetning for innovasjon i og utvikling av en eksportrettet helsenæring i Norge.

Det er ingen grunn til å tro at dette gjelder legene alene. Når arbeidsbelastningen blir for stor blir det ikke tid til utviklingsarbeid. Det blir enklere å fortsette som før, selv om man ikke jobber optimalt. Dette er kostbart for staten.

Kan bli bedre

Vår undersøkelse viser at potensialet for å forbedre arbeidsformer og tjenester i offentlig sektor er stort. Kun 36 prosent av de ansatte i offentlig sektor opplever å bli målt på innovasjon, mot 47 prosent av de ansatte i privat sektor.

Mange ansatte både i privat og offentlig sektor mener mangel på kompetanse, redsel for å gjøre feil og sløse med penger står i veien for innovasjon på arbeidsplassen. Mangelen på en sterk innovasjonskultur er tydelig. Her henger offentlig sektor etter.  

Akademikerne mener innovasjon i større grad bør bli en del av topartssamarbeidet på arbeidsplassen, og at både ledere og ansatte i større grad blir målt på nytenkning og evne til å gjennomføre forbedringer i tjenester og arbeidsform.  

Effektivisering handler om innovasjon og utviklingsarbeid. Det bør skje gjennom målrettede tiltak og investeringer på prioriterte områder. Når utviklingsarbeidet er gjennomført må selvfølgelig gevinstene bli tatt ut. Først da kan ressurser spart kuttes fra budsjettene og innbyggerne kan få bedre tjenester.