Nyheter

Akademikerne i Utdannings- og forskningskomiteen: Høyt utdannede må ikke glemmes i kompetansereform

Akademikernes hovedbudskap var viktigheten av å styrke bevilgningene til høyere utdanning, forskning og innovasjon.

Akademikerne i Utdannings- og forskningskomiteen: Høyt utdannede må ikke glemmes i kompetansereform
23. oktober, 2018 – Oppdatert 13. desember, 2018

Tirsdag la leder Kari Sollien frem Akademikernes synspunkter på statsbudsjettet under den åpne høringen i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Det var tre saker Akademikerne valgte å løfte spesielt i denne høringen.

  • Kompetansereform, også for høyere utdannede
  • Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning
  • Vedlikehold av bygg i UH-sektoren

Kompetansereform

Regjeringen har startet arbeidet med sin kompetansereform, som Akademikerne opplever at i hovedsak er rettet mot grupper med yrkesutdanning. 

- For Akademikerne er det viktig at en kompetansereform også skal treffe de høyt utdannede. Vi må utfordre og legge til rette for at universiteter og høyskoler kan levere relevante tilbud, sier gjenvalgt leder av Akademikerne, Kari Sollien.

Akademikerne ønsker at det settes av 100 millioner til en forsøksordning, hvor universitet og høyskoler kan søke om støtte til å etablere etter- og videreutdanningstilbud.

Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning

Akademikerne ønsker en tydelig styrking av bevilgningen til Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning.

– Regjeringens forslag til budsjett monner ikke med tanke på at arenaen var et hovedtiltak i Kvalitetsmeldingen fra 2017. Bevilgningen må i det minste dobles hvis vi mener alvor med å styrke kvaliteten i høyere utdanning. Vi må blant annet bygge opp flere sentre for fremragende utdanning, uttalte Sollien.

Vedlikehold av bygg i UH-sektoren

Vedlikeholdsetterslepet ved universiteter og høyskoler er estimert til om lag 15 milliarder. Dårlig vedlikeholdte bygninger, gammelt utstyr og ineffektive lokaler rammer kvaliteten på både forskning og undervisning.

  • Universitet og høyskoler har ansvar for å bruke av egen ramme til vedlikehold og oppgradering, men hovedoppgaven deres – utdanning, forskning og formidling – vil fort bli skadelidende dersom det ikke kommer mer midler utenfor rammen til vedlikehold og oppgradering, sa Sollien.

Akademikerne mener dette er spesielt krevende når man samtidig blir utsatt for effektiviseringskutt gjennom ABE-reformen.