- Det er riktig å motivere til pensjonssparing. Ordningen er et positivt supplement til tjenestepensjon, og vil trolig bidra til at privat pensjonssparing øker, sier Akademikernes leder, Kari Sollien.

I dagens ordning for individuell pensjonssparing skattlegges uttak fra ordningen som pensjonsinntekt. I den nye ordningen skal uttak skattlegges bare som alminnelig inntekt. I tillegg er sparebeløpet i den nye ordningen hevet til 40 000 kroner fra 15 000 kroner i dagens ordning.

Den nye ordningen ble lansert i revidert nasjonalbudsjett for 2017. Ordningen er vedtatt i Stortinget, men Finansdepartementet sendte før sommeren på høring forslag til forskriftsbestemmelser. Det tas sikte på at ordningen kan iverksettes 1. november 2017.

Akademikerne har i sitt høringssvar til forskriftsbestemmelsene påpekt to ting ved forslaget som bør endres:

• Livsvarige pensjonsytelser: Akademikerne mener pensjonsordninger skal levere livsvarige pensjonsytelser. Den nye individuelle pensjonsordningen bør, i likhet med den tidligere ordningen, åpne for livsvarig utbetaling gjennom pensjonsforsikring. Vi mener det burde være mulig å inngå pensjonsforsikringsavtale med utgangspunkt i kollektiv tariff.
• Kostnader ved håndheving av avtalen: Det foreslås at det maksimale sparebeløpet i den nye ordningen skal være 40 000 kroner. I de 40 000 ligger også administrasjonskostnader og vederlag. Vi mener dette bør holdes utenom slik at innskudd og eventuelt premie kan utgjøre 40 000 kroner.

Akademikerne har i sin høringsuttalelse også påpekt forholdet mellom den nye ordningen for individuell sparing og tjenestepensjon. Det er i dag en god del arbeidstakere som betaler inn ekstra til pensjon via arbeidsgivers tjenestepensjonsordning. Skattebetingelsene her er de samme som ved den gamle individuelle pensjonsordningen.

- De som sparer ekstra via arbeidsgiver må ha de samme skattebetingelsene som det legges opp til i den nye ordningen med individuell pensjonssparing, sier Sollien.

Sollien understreker at pensjonssystemet i dag er fragmentert og komplisert.

- Vi mener det er behov for en forenkling av regelverket, der man bør se på muligheten for å samle pensjonsopptjening, sier Sollien.

Kun ni prosent av Akademikernes medlemmer oppgir å kjenne svært godt til pensjonsrettighetene, i Akademikernes ferske medlemsundersøkelse. Ytterligere 31 prosent mener å kjenne rettighetene ganske godt. Til sammen 36 prosent av medlemmene synes man kjenner rettighetene ganske dårlig eller svært dårlig.