Menneskerettighetsforkjemperen

Det er sjelden hun ikke sier et eneste ord, men da hun vant Akademiker-prisen ble jurist Anine Kierulf målløs.

Menneskerettighetsforkjemperen
06. september, 2017 – Oppdatert 13. desember, 2018

Da Anine Kierulf fikk Akademikerprisen i 2015 fremhevet juryen hennes evne til formidling og kritiske blikk på eget fagområde, akademia generelt og maktforhold i samfunnet. Kierulf har akkurat begynt i ny jobb som fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM), og har tidligere jobbet som forsker ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

- Mitt felt i jussen – statsrett og menneskerettigheter – har vært i en brytningstid de siste 15 år. Det å orientere og reorientere seg på en gang, og å forsøke å analysere en så grunnleggende endring mens den foregår, synes jeg har vært en stor, men givende utfordring, både forsknings- og formidlingsmessig, sier Kierulf om sitt arbeid.

Ytringsfrihet og menneskerettigheter står fortsatt på Anine Kierulfs agenda, det ser man ikke minst gjennom hennes aktiviteter på twitter og deltakelse i det offentlige ordskiftet. Hun har sin juridiske utdannelse fra UiO og en Master of Laws fra Universitetet i Chicago. Etter ti år med advokat- og dommerfullmektigpraksis returnerte hun til UiO for å ta doktorgrad.

Akademikerprisen har betydd mye for Kierulf.

- Jeg ble veldig glad. Og målløs! Det blir jeg ikke så ofte. Den kom fullstendig overraskende på meg. Akademikerprisen har vært en inspirasjon personlig til å fortsette å forske og formidle som jeg gjør. I tillegg har den gjort det lettere å utbre forståelse for betydningen av kunnskapsformidling innover i et akademia der det både systemisk og kulturelt primært er publisering i forskningsfronten som verdsettes, sier Kierulf.

For tiden er Kierulf spesielt opptatt av å bidra faglig til at menneskerettigheter kan brukes konstruktivt for å forbedre, ikke forhindre politisk og rettslig maktutøvelse.

- Det er givende og det er fullt mulig å gjennomføre. Det er faktisk ikke så komplisert, men det innebærer en formidlingsutfordring i en offentlighet der «menneskerettigheter» tidvis brukes som politisk skillemynt. Både av dem som ser seg politisk tjent med å forholde seg mindre til dem – og de som er tjent med å forholde seg mer til dem, sier hun.

Kierulf har ett råd til nyutdannede akademikere:

- Les Jens Bjørneboes "Ti bud til en ung mann som vil frem i verden" – og forhold deg motsatt.