13. desember, 2017
– Oppdatert 13. desember, 2018
Nyheter
Lederintervjuet: Jan Olav Birkenhagen
- Jeg får betalt for å være misfornøyd, sier Jan Olav Birkenhagen, leder for Akademikerne Kommune.
Akademikerne fylte 20 år i 2017 og har tatt en prat med lederne i alle våre seks forhandlingsutvalg og samarbeidsutvalg.
De siste tre årene har han hatt ansvaret for å forhandle lønn og arbeidsvilkår for kommunenes ansatte, med unntak av de som jobber i Oslo. Ifølge han selv er hans jobb å aldri være helt tilfreds.
- Det betyr at jeg alltid skal ha en ambisjon om å endre forholdene til det bedre. Det kan også handle om å sørge for at medlemmene ikke fratas goder de allerede har. Jeg skal sørge for at kommunene har en så god posisjon som mulig, sier han.
- Er det vanskelig?
- Vanskelig? Ja.. Det er i alle fall krevende.
- Hva er det mest krevende?
- Å få gjennomslag.
Makt og avmakt
Tariffarbeid har ifølge Birkenhagen alle ingrediensene som gjør noe interessant.
- Det har aktørene, sakene, miljøet, makt, avmakt. Derfor er det spennende. Det har dynamikken i å oppnå noe fordi man han mål.
Før han tok over sjefsstolen som leder for Akademikerne Kommune, hadde han forhandlingsansvaret for ansatte i Oslo. Birkenhagen er statsviter i bunn, og har stillingen som forhandlingssjef hos Samfunnsviterne. Han har også ledererfaring fra Forsvaret, men synes det er vanskelig å trekke frem noe spesifikt han har tatt med seg videre derifra og benyttet i forhandlingssammenheng.
- Jeg synes tiden i Forsvaret først og fremst er med å komplementere den jeg er, for å si det slik. Men parallellene er der, som for eksempel konfliktberedskapsarbeid
Det er to saker han brenner ekstra for i forhandlingssammenheng for tiden:
- Vi har oppnådd mye på kommunenivå, men det er særlig to kampsaker som peker seg ut: Det ene er lokal lønnsdannelse forallevåre medlemmer. Det andre er å få tilpasset avtaleverket etter «det nye arbeidslivet». Medlemmer har behov for å fornye kompetanse.
Når det gjelder dette siste er han ikke helt ferdigtenkt:
- I dag kan man tenke seg at en ekstra mastergrad gir høyere lønn. Jeg tror det vil snu i fremtiden. Vi må gi noe for å få noe. Kan vi gi avkall på høyere lønn mot å få en tidsriktig oppdatert utdannelse og kompetanse som kan brukes i denne jobben eller et annet sted? Samfunnet, arbeidsgivere og den enkelte arbeidstaker vil ha forventning til mer kompetanse. Det kan fort bli et spleiselag for kompetanse som gjør den enkelte, og dermed virksomheten, enda mer omstillingsdyktig.
Lokal kollektiv lønnsdannelse
Når det gjelder det første: Full lokal lønnsdannelse var han med å forhandle frem for rundt 200 medlemmer i Oslo kommune, da han var forhandlingsleder for medlemmene i hovedstaden.
- Det er ikke en stor nok gruppe, men det var starten på å få til lokal lønnsdannelse for flere i Oslo. Det var resultat av et typisk, bredt og grunnleggende tariffhåndverk.
Resultatet ble at medlemmer i Sykehjemetaten, Helseetaten og Kommuneadvokaten har fått lokal lønnsdannelse, altså leger, tannleger og advokater.
- Vi hadde mange møter med grasrota, virksomhetsledere, tillitsvalgte og den politiske ledelsen.
- Hvorfor tror du dere lykkes?
- Vi hadde et blått byråd som i utgangspunktet var positiv til vår lønnspolitikk. Vi hadde virksomhetsledere som var interesserte og motiverte å få større lokalt handlingsrom Vi hadde tillitsvalgte som jobbet lokalt for å selge inn politikk og påvirke på arbeidsplassene.
Det tok flere år før gjennomslaget kom
- Dette er den berømte kilen, å få en sprekkdannelse i systemet. Det er ikke et korthus som faller. Vi drev, og driver fortsatt, påvirkningsarbeid. Det er mange som skal overbevises om at dette er veien å gå før det blir noe av. Vår jobb er ikke over før alle våre medlemmer har lokal lønnsdannelse. Samtidig er jeg svært fornøyd med Akademikernes gjennombrudd for lokal lønnsdannelse i det statlige tariffområdet, også det resultat av tålmodig arbeid.
Birkenhagen mener Akademikerne som organisasjon er i medvind.
- Jeg synes vi er veldig der vi skal være. Flere identifiserer seg med vår lønnspolitikk. Vi våger å tenke nytt. Vi har en politikk som er tilpasset behovene som kommer til å komme. Det gjør oss til noe bra. Samtidig skal vi være bevisste på hvor vi kommer fra.