I jubileumsåret 2017 intervjuet Akademikerne lederne av medlemsforeningene.

- Jeg har alltid hatt et sterkt sosialt engasjement og var styreleder i Raftostiftelsen i mange år. Jeg har i tillegg til min nåværende jobb i Kirkens Bymisjon også erfaring fra kraftbransjen og med eiendomsutvikling. Min bakgrunn fra privat, offentlig og frivillig sektor er en god kombinasjon for en leder av Econa, sier Lynngård.

Econas misjon er å skape verdi for medlemmene og vise hvordan medlemmene skaper verdi for samfunnet. Organisasjonen har over 21 000 medlemmer. Econa jobber for at økonomisk-administrativ utdanning skal holde god internasjonal standard.

- Våre medlemmer og utdanningsinstitusjoner konkurrerer ikke i NM i kvalitet, vi konkurrerer i VM. Topp økonomilæresteder i Norge konkurrerer i dag mer med København, Stockholm, London, Paris og USA om de beste studentene og akademikerne enn med hverandre. Skal vi, som et høykostnadsland med en omfattende velferdsstat, klare å hevde oss, må vår høyere utdanning være i verdenstoppen. Dette står høyt på Econas dagsorden, sier Lynngård.

Lynngård mener at det betyr mye for Econa å være en del av Akademiker-fellesskapet, og trekker frem at organisasjonen er en viktig aktør i trepartssamarbeidet. Han mener at sammenslutningen vil få økt betydning i årene fremover.

- Det er humankapitalen som er den viktigste ressursen i Norge, og det blir viktigere enn noen gang å ta høyere utdanning. Vi, sammen med de andre medlemsorganisasjonene, må stå sammen for å understreke betydningen av kunnskap, verdiskaping og moderniseringen av arbeidslivet, sier Lynngård.

[script1]

ECONAS VISJON: Bedre beslutninger hver dag.

En viktig bærebjelke i den norske modellen er høy organisasjonsgrad både på arbeidstaker og arbeidsgiversiden. Lynngård mener at andelen arbeidstakere som tar en akademisk grad kommer til å være økende i et samfunn hvor kompetanse blir viktigere og viktigere.

- Forutsatt at foreningene som er samlet i Akademikerfellesskapet fortsatt klarer å være attraktive for stadig nye utdanninger og fagkombinasjoner på masternivå, vil vi vokse også i de neste 20 årene. For Akademikerne, som andre hovedorganisasjoner, er det når alt kommer til alt medlemstall og representativitet som bestemmer hvor viktig du er, sier Lynngård.

Han mener at delingsøkonomien og robotiseringen blir de viktigste utfordringene og mulighetene fremover. Det å ivareta ansattes rettigheter når arbeidslivet endres både med tanke på hvordan og når det jobbes, blir en viktig jobb.

- Det er mange viktige spørsmål som må besvares. Behovet for større fleksibilitet og utvidet tilgjengelighet er to drivkrefter for endringene og debatten om arbeidstid. For plattformer som formidler arbeidskraft er det dessuten en avveining hvorvidt de formelt er å anse for å være arbeidsgivere, eller om arbeidsutførerne er frilansere eller selvstendig næringsdrivende, sier Lynngård.

Han tenker at for mange arbeidstakere vil det å ha en løs tilknytning til en oppdragsgiver være positivt. Det innebærer fleksibilitet i egen arbeidshverdag og det kan også åpne seg muligheter om man er arbeidsledig. Det er likevel grunn til å tro at de fleste i arbeidsfør alder ønsker en trygg og stabil tilknytning til arbeidslivet.

- De fleste ønsker seg regulert arbeidstid, fast lønn og pensjonsrettigheter samt stillingsvern. Derfor skal fremdeles fast tilknytning til arbeidslivet være normen også i fremtiden, selv om delingsøkonomien vil utfordre dette bildet. Det er utrolig viktig at Akademikerne ligger i forkant og ser både utfordringene og mulighetene i fremtidens arbeidsmarked.