Forrige uke aksepterte Akademikerne kommunal- og moderniseringsdepartementets tilbud om en ny fleksitidsavtale i staten, som innebærer en utvidelse med én time om morgenen og én om kvelden. Dette vil bety fleksitid fra klokken seks til klokken 21.

- Dette handler ikke om tyngre arbeidsbelastning, men om en økt fleksibilitet som både arbeidstaker og arbeidsgiver tjener på. Ikke minst er dette viktig for å balansere jobb og familie, sier leder Kari Sollien.

Les Aftenpostens sak om endringene i fleksitidsavtalen her.

YS og Unio har også akseptert arbeidsgivers tilbud om ny avtale, mens LO har vært tydelige på at de ikke ønsker å utvide dagens ordning. Siden arbeidsgiver ikke ønsket å inngå avtale uten at alle fire hovedsammenslutningene var enige, er det foreløpig uklart hvordan endelig avtale vil se ut.

- Vi forventer at staten inngår ny avtale med de tre partene som ønsker denne, selv om LO sier nei. For oss er dette den helt åpenbare retningen staten må gå. Akademikerne ønsker å gå enda lenger enn de endringene som nå er på plass: Vi vil utvide fleksitiden til klokken 23, slik loven er for store deler av arbeidslivet for øvrig, sier Sollien.

Jobber etter barnas leggetid

Kristine Kostøl og mannen Halvard Haug har begge ordninger der de kan hente de to barna sine tidligere fra barnehagen, få mer hverdag sammen som familie og heller jobbe en times tid hjemme etter at barna har lagt seg.

Denne løsningen benytter de seg begge av flere ganger i uka.

- Det betyr veldig mye for å få hverdagen til å gå opp. Barna slipper å være så lenge i barnehagen. Han minste er bare ett år. Det hadde vært veldig tøft om han måtte ha vært en time eller kanskje halvannen time ekstra i barnehagen, sier Kostøl.

— Hva tenker du om at fleksitiden nå utvides ytterligere?

— Jeg tenker det er positivt det regjeringen gjør her. Det spiller jo ingen rolle om jeg velger å jobbe den timen på kveldstid fra 18.00 til 19.00 eller 20.00 til 21.00. Det er fint å kunne ta den når det passer.

Moderne arbeidsliv

I tillegg til økt fleksibilitet for plassering av arbeidstid, legger tilbudet fra staten opp til at et økt antall timer kan overføres fra en periode til en annen, og understreker arbeidsgivers ansvar for at all arbeidstid faktisk tas ut som avspasering.

- Mange i våre medlemsgrupper både ønsker og har behov for fleksibilitet. I et moderne arbeidsliv må vi ikke bli så rigide at vi setter en stopper for en løsning som gjør folks hverdag enklere. Man må selvsagt sørge for at ordningen ikke fører til lengre arbeidstid eller mindre hvile, sier Sollien.

Kritikerne mener ordningen kan medføre at man jobber for mye og føler seg presset til å jobbe utover kvelden. Kostøl kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen.

- Jeg føler ikke noe slikt press, og det tror jeg ikke mannen min gjør heller. Vi har kjernetid fra 9.00−14.30. Det er ikke noe problem om jeg drar kl. 15, for eksempel. Det er likevel ikke forventet at jeg svarer på mail på kveldstid. Jeg og mannen min er bare veldig glade for at vi har fleksible arbeidsgivere.