Utvalgets foreløpige rapport er denne gang preget av mer krevende analyse av tallene for lønnsutviklingen enn vanlig. Dette skyldes en kombinasjon av overgang til ny og bedre dekkende statistikk og en konjunktursituasjon preget av oljenedturen, som har påvirket tallene på en sterkere måte enn vanlig.

For arbeidere og funksjonærer i NHO-bedrifter er datagrunnlaget for beregning av lønnsvekst nå A‑ordningen som dekker alle virksomheter gjennom året, mens en før bygde på lønnsdata fra et utvalg bedrifter per oktober. Flere andre forhandlingsområder har tatt data fra A‑ordningen i bruk, men med samme tellingstidspunkt som før.

Årslønnsveksten fra 2015 til 2016 er anslått til om lag 2 prosent for industriarbeidere og til 2¼ prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Lønnsveksten for gjennomsnittet av de to gruppene er foreløpig anslått til 1¾‑2 prosent, som en følge av at funksjonærandelen gikk ned fra 2015 til 2016. Årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området ble anslått til 2,4 prosent ved hovedoppgjøret i 2016.

Sett over den siste femårsperioden er lønnsutviklingen svært parallell mellom de største forhandlingsområdene med en gjennomsnittlig årlig vekst på noe i overkant av tre prosent.

For lønnstakere under ett viser nasjonalregnskapet en vekst i gjennomsnittlig årslønn fra 2015 til 2016 på 1,7 prosent. Endringer i fordelingen av lønnstakere innad og mellom næringer med ulikt lønnsnivå bidro til å trekke ned samlet lønnsvekst med 0,4 prosentpoeng. Strukturendringer knyttet til industri og oljenæringer trakk noe mer ned enn dette.

Lønnsoverhenget til 2017 for industrien anslås til 1 prosent. For de største forhandlingsområdene for øvrig varierer anslagene fra 0,6 prosent for ansatte i Spekter øvrige bedrifter til 1,5 prosent for ansatte i staten.

Lønnstakere med en årslønn og en lønnsvekst som gjennomsnittet for alle lønnstakere, har fått en nedgang i reallønn etter skatt på 1,2 prosent fra 2015 til 2016. Reallønnsnedgangen etter skatt innen de store forhandlingsområdene var mellom 0,3 og 0,8 prosentpoeng mindre enn dette.

Utvalget anslår foreløpig en gjennomsnittlig konsumprisvekst på om lag 2 prosent fra 2016 til 2017. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2017 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og elektrisitetspriser. TBU undervurderte i fjor prisstigningen for 2016 med 1,1 prosentpoeng. Hovedårsaken til dette var at elektrisitetsprisene økte med 22 prosent, langt mer enn forventet.

En svekkelse av kronen de fire siste årene samtidig med lavere lønnsvekst i Norge har bidratt til å bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen til norsk industri. Bedringen har skjedd etter at forskjellen i timelønnskostnadsnivå mellom industrien i Norge og industrien hos handelspartnerne gjennomgående økte fram til 2012. Bedringen i kostnadsmessig konkurranseevne de siste årene har inntruffet i en periode med lavere økonomisk vekst og stigende arbeidsledighet.

Det er en nær sammenheng mellom utviklingen i konkurranseevnen og lønnsomheten i næringslivet. Frontfagsmodellen innebærer at driftsresultatandelen er en sentral indikator for utviklingen i lønnsomheten og for fordelingen av verdiskapingen. Lønnskostnadenes andel av faktorinntektene i norsk industri har historisk svingt med konjunkturene rundt et nokså stabilt nivå. Målt ved nettotall var lønnskostnadsandelen i norsk industri i 2016 på 80 prosent, det samme som i 2015. I tiårsperioden 2007 – 2016 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 82 prosent, mens den i 20-årsperioden 1997 – 2016 var 80 prosent.

Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2016 anslagsvis 32 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU, 3 prosentpoeng mindre enn i året før. Nedgangen må ses i sammenheng med at kronen som årsgjennomsnitt svekket seg fra 2015 til 2016 og at lønnskostnadsveksten i Norge lå lavere enn hos handelspartnerne. At timelønnskostnadene er høyere i norsk industri enn i industrien hos våre handelspartnere reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå, samt jevnere fordeling av inntektene, men også en høyere lønnsvekst enn i utlandet fram til 2015.

Både antall sysselsatte og arbeidsstyrken endret seg lite fra 2015 til 2016. Sysselsettingsraten gikk imidlertid ned. Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) var det en liten økning i arbeidsledigheten til et nivå på 4,7 prosent av arbeidsstyrken som er det høyeste årsgjennomsnittet på 20 år. Den registrerte arbeidsledigheten lå derimot på samme nivå i 2016 som året før, på 3,0 prosent av arbeidsstyrken. Det er store regionale forskjeller.

Oljeprisen er ventet å holde seg på om lag dagens nivå og sammen med reduserte utbyggingskostnader medfører dette at fallet i petroleumsinvesteringene trolig bremser opp gjennom 2017. Dette vil sammen med stimulanser fra finans- og pengepolitikk, inkludert en svak krone, samt noe høyere internasjonal vekst trolig bidra til at aktivitetsveksten i økonomien samlet tar seg noe opp framover. Anslagene for veksten i BNP Fastlands-Norge for 2017 ligger på 1,5 prosent eller litt høyere. Sysselsettingen ventes å øke noe mer enn i 2016, men ikke nok til at sysselsettingsraten vil ta seg opp nevneverdig. Det er ikke ventet store endringer arbeidsledigheten.

Rapporten bygger delvis på foreløpig statistikk og anslag for 2016. Derfor oppdaterer utvalget rapporten mot slutten av mars. Den endelige rapporten vil også inneholde nytt materiale, blant annet om lønnsfordeling og lønn etter yrke og utdanning. Utvalget vil vurdere anslaget på prisveksten i 2017 på nytt når prisindeksen for februar foreligger. Utvalget vil som vanlig også komme med en rapport etter inntektsoppgjørene i juni som vil redegjøre for resultater av lønnsoppgjør i 2017.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Ådne Cappelen, Statistisk sentralbyrå, tlf. 488 82 950 eller e‑post: adne.​cappelen@​ssb.​no 

Se pressemelding fra TBU her. (Ekstern lenke til Arbeids- og sosialdepartementet).