Vedtatt av Akademikernes styre 24. oktober 2013
Offentlig sektor er mangfoldig og ledelsesutfordringene arter seg forskjellig på ulike områder og nivåer av tjenesteproduksjon og forvaltning. Arbeidsplassene i offentlig sektor befinner seg i spenningsfeltet mellom politisk styring og institusjonell/faglig autonomi. Målene for offentlig virksomhet er komplekse og kan fremstå motsetningsfylte. Politiske, økonomiske og rettslige rammer og bruker- eller pasientbehov vil i varierende omfang påvirke offentlige lederes handlingsrom. Et felles trekk for offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon er behovet for høy kompetanse og spesialisering i utføringen. Akademikerne vil arbeide for en ny, bred gjennomgang av prinsipper og betingelser for hvordan offentlig sektor organiseres og ledes. Ledelseskultur og målstyring må gjennomgås. Kunnskapsarbeiderne i offentlig sektor må få arbeidsrom og tillit. Det må arbeides med en målstruktur som er overordnet nok til at den forstås av både brukere/kunder, ansatte, ledelse og politikere. Gjennomgangen må følges opp med nødvendig handling. Ikke minst må forholdet mellom politikk og administrasjon avklares bedre, og ansvarsforholdene tydeliggjøres. Vi vil legge særlig vekt på hvordan organisering og ledelse bidrar til verdiskaping, innovasjon, kvalitet og effektivitet i offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon.
Akademikerne mener:
- Virkemidlene offentlige ledere har til rådighet må utvikles: Kompetente medarbeidere er den viktigste ressursen i offentlig sektor. Personalledelse og egnede lønns- og personalpolitiske virkemidler er avgjørende for en god og moderne offentlig sektor. Akademikernes mål er god ledelse som gir den enkelte medarbeider tillit og faglig spillerom og utviklingsmuligheter.
- Hva ledelse måles på må utvikles: Offentlig sektor må styres balansert, ikke bare etter økonomi. Offentlig sektor må måles etter kvalitet som bidrar til bedre tjenesteyting til befolkningen og til forskning. Ledelse er mer enn administrasjon. Ledelse innebærer også utvikling av personalet og utvikling av kvalitativt gode tjenester til befolkningen. Kompleksiteten i lederoppgavene krever tilstrekkelig tid og gode arbeidsvilkår for ledere. Ledere må ha tid og rom til å utøve ledelse og ha tilgang på administrativt personell for administrativ kompetanse og støtte.
- Førstelinjelederne må vektlegges mer: Strategier og mål for offentlig sektor må bygges opp fra grunnplanet og med utspring i kjernevirksomheten. Førstelinjelederne er den gruppen ledere som er tettest på tjenesteytingen. De forvalter store ressurser i offentlig sektor. De vet best hva som fungerer og ikke fungerer. Disse ledernes kunnskap er avgjørende for å gi trygghet, tillit og tjenester av høy kvalitet.
- Ledelse av fagkunnskap og tilrettelegging for faglig autonome medarbeidere må vektlegges mer: God ledelse krever fagkunnskap og forståelse av kjernevirksomheten. Ledere må kjenne sine ansatte for å kunne utvikle fagmiljøene best mulig. Alle ansatte i offentlig sektor har behov for en tilgjengelig leder.
Organisering og verdiskapning
- Offentlig sektor må ha tydelige mål, tydelig ansvarsfordeling, god koordinering og større bevissthet om verdiskapende prosesser slik at virksomhetene kan organiseres hensiktsmessig for effektiv oppgaveløsning og ressursbruk. Organisering, strategi- og ledelsesmodeller må velges bevisst for å nå de målene som settes og skreddersys til den enkelte virksomhets særegne karakter.
- Offentlige virksomheter må være viktige innovasjonsarenaer hvor det legges til rette for innovasjonskultur og bevisst kompetanseforvaltning.
Kompetansens betydning
- Verdiskapning og effektiv måloppnåelse i forvaltning og tjenesteyting sikres ved at kompetansen får virke. Faglig integritet og kunnskapsbaserte beslutninger er nødvendige forutsetninger for at kompetanse skal virke.
- Faglig autonomi og høy kompetanse i alle ledd av forvaltningen sikrer effektiv oppgaveløsning, riktige beslutninger, rettssikkerhet og tillit til forvaltningen.
- Offentlig ansatte som fagpersoner er viktige deltagere i samfunnsdebatten. Praksis som begrenser slik deltagelse må bekjempes.
Kvalitet og effektivitet
- Kunnskapsbasert virksomhet bør ikke ha automatiserte beslutningsprosesser som gir målforskyvning bort fra kvalitet og resultatoppnåelse. Effektivitet og kvalitet må vektlegges mer enn produktivitet.
- Rapportering bør begrenses til et nødvendig og velbegrunnet minimum og ikke pålegges på bekostning av primæroppgavene.
Kompetanseledelse
- Kompetanseledelse er å sette sammen kompetente medarbeiderne og gi dem tillit og handlingsrom til å innfri forventningene. Ansvarliggjøring og rom for refleksjon og nytenkning bidrar til kontinuerlig forbedring og utvikling av virksomhetene. Faglig autonomi og opplevelsen av reell innflytelse på oppgaveløsningen fremmer innovasjons og omstilingsevne.
- Kompetanseledelse gir rom for utvikling av den enkelte medarbeider og av virksomheten. Resultater skapes ved å legge til rette for reell deltakelse, faglig innflytelse, samarbeid, utvikling, kvalitet og optimal utnyttelse av den enkeltes kompetanse og ferdigheter.
- Virksomhetens måloppnåelse og handlekraft beror på gode ledere som tør å lede og som har myndighet, beslutningsevne og de nødvendige virkemidler og for å rekruttere og beholde den beste kompetansen.