Vedtatt i styret 20.oktober 2015

Klimautslipp er en av vår tids største utfordringer. Tiltak er avgjørende for et bærekraftig samfunn, fordi klima påvirker økonomi, velferd og biologisk mangfold på hele kloden. Utfordringene skal møtes med oppdatert kunnskap. Forskning og forskningsformidling er avgjørende. Undervisningen om klima må styrkes på alle nivåer. Myndighetene må være beredt til å bruke strenge virkemidler som tilskudd, skatt og avgifter for å stimulere enkeltpersoner og bedrifter til å gjennomføre nødvendige tiltak som reduserer klimagassutslipp og verner om miljøet Føre var-prinsippet må følges i klima- og miljøspørsmål. Energisparing, effektivisering og omlegging til fornybar energi må være et overordnet prinsipp i samfunnsplanleggingen.

Ansvar og roller i klima- og miljøpolitikken

  • Klima og miljøpolitikken vil bare bli virkningsfull dersom den er et resultat av en effektiv og koordinert samhandling mellom relevante aktører.
  • Beslutninger må legges til et forvaltningsnivå som kan ta helhetlig ansvar. Staten må gripe inn overfor kommuner og fylkeskommuner som ikke tar tilstrekkelig ansvar i klima- og miljøspørsmål.
  • Samtidig som vi må begrense skadene på klima og miljø, må det arbeides for å utvikle kunnskapsbaserte strategier og tiltak som viser hvordan vi kan tilpasse oss klimaendringene.
  • Klima- og miljøpolitikken må bidra til å sikre livsgrunnlaget for alle. Klimaendringer vil kunne tvinge store menneskemengder på flukt.
  • Det skal være enkelt og lønnsomt å ta gode klima- og miljøvalg for både privatpersoner og virksomheter. Anbefalingene skal bygge på miljø- og klimaregnskap med livsløpsanalyse.
  • Offentlig sektor som arbeidsgiver må ta et større ansvar. Det er nødvendig for å skape gode og attraktive fagmiljøer som sikrer klima- og miljøfaglig kompetanse.
  • Det offentlige virkemiddelapparatet må legge til rette for forskning og utvikling av umoden så vel som markedsnær klimanøytral teknologi. Forskingen må stimuleres gjennom offentlige ordninger.
  • Grunnlagsberegningene for store infrastrukturutbygginger må ha en langsiktig horisont. Klima- og miljøaspekter må tillegges større vekt i samfunnsøkonomiske analyser.
  • Trafikkøkningen må løses med å øke kollektivtilbudet og tilrettelegge for gang og sykkeltrafikk.
  • Norge bør være en aktiv pådriver for internasjonale, juridisk bindende avtaler som regulerer klimautslipp.

Kunnskapsbasert klima- og miljøpolitikk

  • Beslutninger som kan få konsekvenser for klima og miljø må være kunnskapsbaserte. Derfor må det etableres et bedre kunnskapsgrunnlag gjennom forskning og kartlegging av tilstand og virkning på arter, økosystemer og naturressurser. Det er også viktig å samle kunnskap ved å lage en oversikt over områder som berører hverandre.
  • Skolen må vektlegge forskningsbasert kunnskap om klima- og miljøutfordringer i dag og i framtiden, og bidra til at unge får et bevisst forhold til egne valg og samfunnets valg i miljøspørsmål.
  • Forskningen på klimaendringenes konsekvenser og muligheter for produksjon av mat i Norge må økes.

Teknologisk utvikling 

  • Det må etableres bedre ordninger for utvikling og kommersialisering av miljøvennlige løsninger og teknologi.
  • Det må arbeides gjennom internasjonale institusjoner for å sikre overføringen av teknologiske nyvinninger til utviklingsland. Eksisterende kunnskap må tas i bruk og spres.
  • Statlige investeringsfond og norske bedrifter skal ha en høy etisk standard for sin virksomhet både nasjonalt og globalt. I dette ligger blant annet at strenge krav til sikkerhet, utslipp og rensing skal følges uavhengig av hvor produksjon skjer.
  • Øremerket andel av avkastningen fra oljefondets inntekter bør avsettes til utvikling av fornybar energi.
  • For å stimulere til økt satsing på miljøteknologi må det opprettes et CO2-fond etter modell av NOX- fondet, hvor inntekter fra CO2-avgiften brukes på teknologiprosjekter som har som formål å redusere klimautslipp
  • Akademikerne mener offentlige innkjøpsordninger og anbudsprosesser skal legge klima- og miljømessige egenskaper til grunn for valg av tilbydere og produkter.

Naturen som ressurs

  • Matvareproduksjon og vern om dyrket mark må prioriteres. Mat og vann må være fri for forurensing og trygt å konsumere.
  • Myr og våtmark er flomregulerende og bidrar til karbonfangst. Disse må sikres gjennom lovverk og arealplanlegging.
  • Biologisk mangfold må sikres gjennom kunnskapsbasert forvaltning. Vern og bærekraftig bruk av arealer og naturressurser må få større prioritet i forvaltningen. Verdien av økosystemtjenester må synliggjøres og vektlegges i beslutningsprosesser.
  • Energitilgang er avgjørende for økonomisk utvikling og velferd. For å øke tilgangen til klimanøytral energi må Norge derfor satse på:
  • Det er nødvendig med et grønt samfunnsskifte med overgang til grønne næringer og grønn økonomi. Disse må ha samme fradragsordninger som oljebransjen.
    • Teknologiutvikling for CO2- fangst og lagring
    • Å øke produksjonen av ny fornybar energi gjennom virkemidler som legger til rette for umoden så vel som markedsnær teknologi.
    • Mer effektiv energiutnyttelse av fornybar energi gjennom opprusting av eksisterende vannkraftanlegg og overføringsnett

Klima og miljøforandringer truer folkehelsen 

  • Klimaendringer er den største trusselen mot helse i verden. Klimaendringer truer 50 års fremgang i global helse.
  • Kutt i bruk av fossilt brensel er den største muligheten til å forbedre folks helse i det 21. århundre. Å redusere fossilt brensel må prioriteres som klimatiltak
  • Samarbeid mellom helsedepartementer og andre departementer er nødvendig for å sikre at helse og klima er integrert i regjeringers strategier
  • Verdens helse er truet av overforbruk av antibiotika og utvikling av antibiotikaresistens. Det må arbeides lokalt og globalt for reduksjon i bruken av antibiotika til dyr og mennesker. Arbeidet med å redusere utbredelsen av antibiotika-resistens krever en samlet innsats på tvers av ulike fagområder og departementer. Det må satses på å utvikle vaksiner og bedre diagnostiske hjelpemidler for å begrense antibiotikabruken.