Vedtatt i styret 6. juni 2018
Prinsipper for Akademikernes politikk:
- Norsk arbeidsliv er preget av høy produktivitet, bl.a. som følge av høy kompetanse. Det krever store investeringer i kompetanse også hos voksne. Etter- og videreutdanning vil bidra til å opprettholde høy produktivitet og et konkurransedyktig næringsliv, gode offentlige tjenester og omstillingsevne i arbeidsmarkedet.
- En utdanning tidlig i livet gir ikke tilstrekkelig kompetanse gjennom et helt yrkesliv, og i større grad enn tidligere vil det være nødvendig å øke kompetansen gjennom yrkeskarrieren. Samtidig faller deltagelsen i etter- og videreutdanning, særlig blant høyt utdannede. En kompetansereform må legge til rette for at også høyt utdannede får videreutviklet sin kompetanse.
- Etter- og videreutdanning må sikres uavhengig av sektor, tilknytning til arbeidslivet og tilpasses ulike profesjoners behov. Det kreves en kombinasjon av ulike virkemidler for å legge til rette for utvikling av kompetanse både i privat og offentlig sektor, for selvstendig næringsdrivende/frilansere og for de som står utenfor arbeidslivet.
- Et systematisk løft i etter- og videreutdanning krever en kraftig samlet innsats fra staten og partene i arbeidslivet. Arbeidsgiver har et særskilt ansvar for å sikre at de ansatte har kompetanse til å utføre arbeidet. Mange arbeidstagerorganisasjoner bidrar med kurstilbud for egne medlemmer og gjennom å legge til rette for kompetansebygging i virksomhetene.
- Tariffavtaler og andre avtaler mellom partene i arbeidslivet vil også fremover være viktige verktøy for kompetansebygging i virksomhetene.
- Der Akademikernes foreninger har en spesialistordning som det offentlige er avhengig av, må det offentlige også finansiere ordningen.
- Offentlige myndigheter har et særlig ansvar for å legge til rette for etter- og videreutdanning, gjennom finansiering, regelverk og forskjellige incentiver. Tilretteleggingen må rettes mot både den enkelte, arbeidsgivere og tilbydere av utdanning.
- Det offentlige har et særlig ansvar for å styrke kompetansen til voksne med svake grunnleggende ferdigheter, lite norskkompetanse og lite formell kompetanse. Akademikerne stiller seg bak den nasjonale kompetansepolitiske strategien.
Akademikernes forslag til virkemidler:
- Utdanningsinstitusjonene er helt sentrale tilbydere av etter- og videreutdanning. Myndighetene må sørge for at UH-sektoren følger opp sitt ansvar. Samtidig må universiteter og høyskoler selv ivareta sitt samfunnsansvar for å tilby etter- og videreutdanning som treffer samfunnets behov.
- Videreutdanning må kunne kombineres med dagpenger på visse vilkår. En arbeidssøker må kunne ta inntil 20 studiepoeng uten å miste dagpengerettighetene, for å enklere komme i jobb igjen.
- Den enkelte får i dag ikke skattefradrag for å investere i egen kompetanse. Det må innføres et generelt eget skattefradrag for kostnader til etter- og videreutdanning til alle privatpersoner og selvstendig næringsdrivende.
- Private virksomheter må få rammevilkår som motiverer for investeringer i de ansattes kompetanse ved både etter- og videreutdanning, både i gode og dårlige tider. Kompetansefunn kan være et mulig virkemiddel.
- Lånekassens ordninger må tilpasses at folk står lengre i arbeid. Aldersgrensene for redusert studiestøtte må heves fra 45 år, og Lånekassen må tilby støtte til videreutdanning også for personer som har tatt en utdannelse om overstiger åtte år.
- Høyt utdannede trenger i økende grad etter- og videreutdanning for å stå i arbeid. NAV sitt tilbud til arbeidsledige med høy utdanning bør gjennomgås med tanke på hvilke tilbud NAV kan tilby høyt utdannede i omstillingssituasjoner.