Fant 10 høringssvar

  • Akademikernes innspill til Fullføringsreformen

    11.05.2021

    Utdanning er viktig for å gi alle uavhengig av utgangspunkt like muligheter i livet og er viktig for mobilitet i samfunnet. Gjennomført videregående opplæring er en avgjørende faktor for enkeltmenneskets mulighet til å bygge kompetanse, ta videre studier og få gode muligheter i arbeidslivet, og det bidrar til høy sysselsetting.

    Akademikerne støtter regjeringens forslag om fullføringsrett og at videregående skole blir en arena for å lære hele livet.

    For Akademikerne er det viktig at den enkelte elev får høyest mulig kompetanse ved avslutning av videregående skole. Dette må være det overordnede målet som tiltakene rettes mot. Uavhengig av om elevene velger en studieforberedende eller yrkesfaglig retning skal videregående opplæring forberede dem på neste skritt i livet, enten det er høyere utdanning, fagskole eller arbeidslivet.

    I vårt innspill har vi valgt å rette oppmerksomheten på tidlig innsats, kompetanse og kvalitet i skolen og fellesfagene i skolen.

  • Akademikernes innspill til Prop. 111 L (2020−2021) Endringer i universitets- og høyskoleloven, utdanningsstøtteloven, fagskoleloven og yrkeskvalifikasjonsloven mv

    23.04.2021

    Vi vil i dette innspillet konsentrere oss om forslagene i kapittel 2 Endringer i universitets- og høyskoleloven.

  • Akademikernes innspill til Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler

    23.04.2021

    Regjeringens ambisjon er å styre mer i det store og mindre i det små. Det er en ambisjon Akademikerne deler. Styringspolitikken må gi tilstrekkelig autonomi og akademisk frihet samtidig som den er målrettet og basert på dialog og et solid kunnskapsgrunnlag, tilpasset den enkelte institusjon.

  • Akademikernes høringssvar- utkast til veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen

    09.04.2021

    Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 15. februar i år om utkast til veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett.

    Akademikerne mener det er positivt at det utarbeides en veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen. Slik vi ser det er det en krevende oppgave å utforme en brukervennlig veileder som har til formål å gi en samlet oversikt over rettsreglene på disse tre områdene, jf. veilederens pkt. 1.1, uten samtidig å la veilederen ha et større omfang.

  • Høringsinnspill - Det handler om Norge

    25.03.2021

    Akademikerne er opptatt av det skapes verdier og arbeidsplasser i hele landet, og at offentlige tjenester av god kvalitet er tilgjengelig for hele befolkningen. Akademikernes innspill kan oppsummeres med det vi mener bør være ambisjoner for distriktspolitikk som både ivaretar tilpasning og fremmer vekst og sysselsetting:

    • Skape gode og integrerte bo- og arbeidsmarkeder. God fysisk og digital infrastruktur vil utvide arbeidsmarkedet og skape flere karrieremuligheter for de som bor i eller vurderer å bosette seg i distriktene.
    • Styrke fagmiljøer og tjenesteutviklingen
      Kommuner bør samarbeide tett i faste regionale konstellasjoner, som utvalget foreslår, eller vurdere å slå seg sammen. Dette vil legge til rette for helhetlige arbeidsmarkeder, bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og skape sterkere fagmiljøer i og på tvers av kommunene.
    • Fremme næringsutvikling, et variert arbeidsliv og legge til rette for etablering av nye kompetansearbeidsplasser. Akademikerne mener staten bør fortsette å etablere nye statlige virksomheter i regionbyer for å forsterke eksisterende regionale kompetansemiljøer. Akademikerne er positiv til forsøk med Statens hus i distriktskommuner. Det er viktig at kommunene har insentiver til å tiltrekke seg bedrifter og fremme etablering av ny næringsvirksomhet, og det er bra inntektssystemutvalget skal vurdere dette. [i]
    • Livslang tilgang til utdanning der innbyggerne bor. Akademikerne mener en del av kompetansebehovet til distriktene kan møtes ved å legge bedre til rette for desentralisert og fleksibel utdanning. Dette forutsetter blant annet at finansieringssystemet til universiteter og høyskoler gir sterkere insentiver til å tilby korte moduler som kan gjennomføres på deltid ved siden av jobb. Det forutsetter også en digital infrastruktur som gjør det mulig å gjennomføre digital undervisning der man bor.

  • Akademikernes høringssvar- forskrift om endring i forskrift om midlertidige regler for utdanningsstøtte som følge av utbruddet av covid-19 og forskrift om endring i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån 2021

    17.03.2021

    Akademikerne mener at stipendandelen i tilleggsstøtten burde ha vært høyere slik at 2/3 gis som stipend. Vi mener at det er urimelig at «koronastudentene», i tillegg til alle sosiale og faglige utfordringer, skal sitte igjen med et betydelig høyere studielån etter endt utdanning enn studenter i normaltid. Vi mener det er usosialt og urettferdig at studenter skal motta mesteparten av krisestøtten som lån, i motsetning til andre grupper i samfunnet.

    Akademikerne er også kritisk til at studenter som begynte høsten 2020, og som aldri fikk den ekstrajobben de ellers ville ha fått, ikke treffes av pakken.

  • Akademikernes høringssvar- Forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften (endring i kravene til oppholdstid mm.)

    18.01.2021

    Akademikerne har inngitt høringssvar til Kunnskapsdepartementets høring om forslag til statsborgerloven og statsborgerforskriften (endring i kravene til oppholdstid mm.) Høringssvaret er begrenset til høringsnotatets forslaget om unntaksbestemmelse for forskere med en ledende faglig rolle. Akademikerne støtter forslaget.

  • Akademikernes høringssvar- NIFU-rapport om opptak til høyere utdanning

    16.12.2020

    Akademikerne mener en helhetlig gjennomgang der man ser alle kvoter, tilleggspoeng og lignende i sammenheng er nødvendig, og at det er en mer fornuftig fremgangsmåte enn å kun justere på enkeltelementer i regelverket. Akademikerne mener videre at det er fornuftig, slik departementet legger opp til, å se dette i sammenheng med det arbeidet som nå gjøres i forbindelse med stortingsmeldingen om videregående opplæring.

  • Akademikernes innspill til regjeringens handlingsplan for å nå FNs bærekraftmål

    30.11.2020

    Arbeids- og samfunnsliv må gjennomgå store endringer på veien mot å oppfylle bærekraftmålene. Akademikerne mener at disse endringene må skje innenfor rammene av partssamarbeidet.

    På veien mot bærekraftmålene må vi skape nye arbeidsplasser som skaper verdier uten å ødelegge ressursgrunnlaget og som miljø og klima-utfordringer. Samtidig må eksisterende arbeidsplasser bli mer bærekraftige.

    Omstillingen av arbeidslivet vil innebære endrede kompetansekrav, hva vi gjør og hvordan vi jobber. Denne omstillingen må ikke skape et utrygt arbeidsliv, utenforskap, utstøting av arbeidslivet eller undergrave lønns- og arbeidsvilkår.

    Skal vi nå bærekraftmålene krever det at vi bryter sammenhenger for eksempel mellom økonomisk vekst og forringelse av klima, miljø og ressursgrunnlaget. Det krever investering i forskning og ny kunnskapsutvikling.

  • Akademikernes høringssvar- Forslag til endringer i midlertidig forskrift om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplan mv i forbindelse med utbruddet av covid-19

    23.11.2020

    Akademikerne støtter departementets forslag, men uttrykker bekymring for læringsutbyttet der det nå er vanskelig å gjennomføre tilstrekkelig praksis.