Akademikernes innspill til arbeidet med ny eierskapsmelding

Akademikerne mener statlig eierskap i enkelte tilfeller kan være riktig virkemiddel for å nå samfunnspolitiske mål, sikre sysselsetting og øke verdiskapingen i samfunnet. Det statlige eierskapet skal utøves profesjonelt og forutsigbart innenfor rammen av selskapslovgivning og annet lovverk, med utgangspunkt i allment aksepterte eierstyringsprinsipper.

Akademikernes høringssvar- forslag til endringer i tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall

Akademikerne støtter at ordningen med tilskudd til foretak med stort omsetningsfall videreføres for november og desember 2021, og for januar 2022. Vi støtter også et krav om tilbakebetaling av tilskudd dersom foretaket går med overskudd regnskapsåret sett under ett.

Akademikernes innspill til Statsbudsjettet 2022: Næringskomiteen

Koronapandemien har gitt store samfunnsmessige omkostninger, og næringspolitikkens betydning for å fremme vekst og sysselsetting er viktigere enn noensinne. Akademikerne er opptatt av at vi i budsjettet for 2022 håndterer både de akutte utfordringene for arbeidstakere og næringslivet, men også at vi bruker krisen konstruktivt i omstillingen til en enda mer kunnskapsbasert og grønn økonomi

Akademikernes høringssvar- forslag om ny ordning for beskatning av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen

Akademikerne støtter hovedelementene i det nye forslaget, og mener det vil bidra til enklere og mer forutsigbar skattlegging.

Akademikernes høringssvar- NOU 2021: 4 - Norge mot 2025

Akademikerne oversender med dette vårt høringsinnspill til NOU 2021:4 Norge mot 2025. Akademikerne har deltatt i en referansegruppe til utvalget og har i den sammenhengen også gitt innspill både muntlig og skriftlig.

Akademikerne deler forståelsen av utviklingstrekk og utfordringer Norge står overfor, slik de er beskrevet i de innledende kapitlene. Hovedutfordringene Norges står overfor både på kort og lang sikt er relatert til lav sysselsetting, fallende produktivitet, fallende oljeinntekter og klimautfordringer. Like fullt deler vi også utvalgets syn på at krisen trolig vil endre karakter på noen varige utviklingstrekk, som f.eks. at digitaliseringstakten kanskje vil øke ytterligere.

Høringsinnspill - Det handler om Norge

Akademikerne er opptatt av det skapes verdier og arbeidsplasser i hele landet, og at offentlige tjenester av god kvalitet er tilgjengelig for hele befolkningen. Akademikernes innspill kan oppsummeres med det vi mener bør være ambisjoner for distriktspolitikk som både ivaretar tilpasning og fremmer vekst og sysselsetting:

• Skape gode og integrerte bo- og arbeidsmarkeder. God fysisk og digital infrastruktur vil utvide arbeidsmarkedet og skape flere karrieremuligheter for de som bor i eller vurderer å bosette seg i distriktene.
• Styrke fagmiljøer og tjenesteutviklingen
  Kommuner bør samarbeide tett i faste regionale konstellasjoner, som utvalget foreslår, eller vurdere å slå seg sammen. Dette vil legge til rette for helhetlige arbeidsmarkeder, bedre tjenester til innbyggere og næringsliv og skape sterkere fagmiljøer i og på tvers av kommunene.
• Fremme næringsutvikling, et variert arbeidsliv og legge til rette for etablering av nye kompetansearbeidsplasser. Akademikerne mener staten bør fortsette å etablere nye statlige virksomheter i regionbyer for å forsterke eksisterende regionale kompetansemiljøer. Akademikerne er positiv til forsøk med Statens hus i distriktskommuner. Det er viktig at kommunene har insentiver til å tiltrekke seg bedrifter og fremme etablering av ny næringsvirksomhet, og det er bra inntektssystemutvalget skal vurdere dette. [i]
• Livslang tilgang til utdanning der innbyggerne bor. Akademikerne mener en del av kompetansebehovet til distriktene kan møtes ved å legge bedre til rette for desentralisert og fleksibel utdanning. Dette forutsetter blant annet at finansieringssystemet til universiteter og høyskoler gir sterkere insentiver til å tilby korte moduler som kan gjennomføres på deltid ved siden av jobb. Det forutsetter også en digital infrastruktur som gjør det mulig å gjennomføre digital undervisning der man bor.

Akademikernes høringssvar- NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten

Akademikerne mener at private leverandører av velferdstjenester kan være et viktig supplement til tjenester i regi av det offentlige. En rekke av samfunnets oppgaver bør ut fra en samfunnsmessig begrunnelse være offentlige, mens mange oppgaver kan løses av andre under offentlig styring.

Høring – NOU 2020:12 – Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn (Distriktnæringsutvalget)

Akademikerne ønsker innledningsvis å understreke at tiltak som bidrar til å styrke arbeidsmarkedet og jobbmulighetene for høyt utdannede er nødvendig for å skape levende og bærekraftige samfunn. For å tiltrekke seg høyt utdannet arbeidskraft må det være tilgang til gode fagmiljø og karrieremuligheter i nærområdet.

Arbeidstakere med lang utdanning bidrar til verdiskaping og økt produktivitet. Vi vil derfor i vårt høringssvar særlig legge vekt på viktigheten av kompetanse og kompetansearbeidsplasser.

Akademikernes innspill til regjeringens handlingsplan for å nå FNs bærekraftmål

Arbeids- og samfunnsliv må gjennomgå store endringer på veien mot å oppfylle bærekraftmålene. Akademikerne mener at disse endringene må skje innenfor rammene av partssamarbeidet.

På veien mot bærekraftmålene må vi skape nye arbeidsplasser som skaper verdier uten å ødelegge ressursgrunnlaget og som miljø og klima-utfordringer. Samtidig må eksisterende arbeidsplasser bli mer bærekraftige.

Omstillingen av arbeidslivet vil innebære endrede kompetansekrav, hva vi gjør og hvordan vi jobber. Denne omstillingen må ikke skape et utrygt arbeidsliv, utenforskap, utstøting av arbeidslivet eller undergrave lønns- og arbeidsvilkår.

Skal vi nå bærekraftmålene krever det at vi bryter sammenhenger for eksempel mellom økonomisk vekst og forringelse av klima, miljø og ressursgrunnlaget. Det krever investering i forskning og ny kunnskapsutvikling.

Akademikernes høringssvar- forskrift til ny statistikklov

Akademikernes høringsinnspill knytter seg til forslaget til §1 Hvem som skal gis tilgang til opplysninger for statistiske resultat og analyser og § 3 Betaling for tilgang til opplysninger.

Som vi påpekte i vårt høringsinnspill til NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå, mener Akademikerne at det er svært viktig at tilgangen til statistikken som produseres gjøres enklere, slik at vi får utnyttet potensialet til statistikken til det fulle. Statistikk er en sentral ressurs i kunnskapsutvikling og dermed også næringsutvikling.