Tirsdag la Ulleren frem Akademikernes synspunkter på statsbudsjettet under den åpne høringen hos Næringskomiteen på Stortinget.

- Nærings- og fiskeridepartementets budsjett går i en riktig retning. Det er positivt med økte bevilgninger til næringsrettet forskning, programsatsinger på muliggjørende teknologier, og økt basisbevilgning til de tekniske-industrielle forskningsinstituttene, sa Ulleren.

Han trakk også frem satsingen på Miljøteknologiordning og Nysnø AS som positivt.

Akademikerne har imidlertid spilt inn til Finanskomiteen at det bør bevilges ytterligere midler til forskning og utvikling på Kunnskapsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementenes budsjetter.

- Vi mener at offentlige investeringer i forskning og utvikling bør utgjøre minst 1,25 pst. av BNP innen 2030, påpekte Ulleren

Akademikerne mener at en økning bør prioriteres til å ytterligere styrke posten som går til næringsrettet forskning i Forskningsrådet, særlig BIA og Forny 2020, til å ytterligere styrke basisfinansieringen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, til å følge opp forslag fra Digital 21 om å få på plass forskningssentre for næringsdrevet digitalisering og til å styrke posten som går til Innovasjonskontrakter i Innovasjon Norge

Det framgår av årets budsjett at 45 millioner av økningen til Forskningsrådet er satt av til «forskning for å fremme omstilling i bredden av norsk næringsliv».

- Akademikerne vil understreke at vi har behov for å skape kunnskapsintensive arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor, særlig i næringer som er eller kan utvikle seg til å bli internasjonalt konkurransedyktige, sa Ulleren.

Til sist påpekte Ulleren, som selv er utdannet veterinær, at det er en kritisk mangel på veterinærer i distriktene. Han pekte på behovet for en styrking av stimuleringsordningen for veterinærpraksis i næringsfattige områder som et viktig tiltak for å avhjelpe situasjonen.