Nyheter

Akademikerne i Finanskomiteen: For passivt kompetanseløft fra regjeringen

- Kunnskap er nøkkelen til produktivitetsvekst, modernisering og til å sikre en god omstilling, sa leder i Akademikerne, Kari Sollien i budsjetthøringen hos finanskomiteen på Stortinget.

Akademikerne i Finanskomiteen: For passivt kompetanseløft fra regjeringen
15. oktober, 2018 – Oppdatert 13. desember, 2018

Mandag la Sollien frem Akademikernes synspunkter på statsbudsjettet under den åpne høringen hos Finanskomiteen på Stortinget.

- Vi er fortsatt inne i en omstillingsperiode der vi gradvis skal over fra olje og gass til andre grønne næringer. Styrket forskning og utvikling vil skape en viktig grobunn for nye, kunnskapsbaserte arbeidsplasser, sa Sollien.

Virkemidler for å skape kunnskapsarbeidsplasser:

Den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning peker ut en god retning for det videre arbeidet i UH-sektoren. Det er allikevel behov for mer midler til forskning- og utvikling på Kunnskapsdepartementets- og Nærings- og fiskeridepartementets budsjetter, selv om disse er styrket noe i årets budsjett.

- Vi er særlig opptatt av næringsrettet forskning og forskning som vil bidra til å i større grad muliggjøre grønn konkurransekraft. Siden en viktig del av forskning og utvikling skjer i instituttsektoren, bør også den offentlige basisfinansieringen styrkes ytterligere, sa Sollien.

Det er videre et betydelig vedlikeholdsetterslep på forsknings- og undervisningsbygg i Universitets- og høgskolesektoren. Det er i budsjettet ikke satt av nok penger til å dekke opp det store vedlikeholdsetterslepet.

Akademikerne støtter derfor Høyres tidligere valgkamputspill om at investeringer i FoU bør utgjøre 1,25 pst. av BNP. Styrket forskning og utvikling vil skape en viktig grobunn for nye, kunnskapsbaserte arbeidsplasser.

- Satsingen på etter og videreutdanning er for svak. Bransjeprogrammene er en god start, men vi er opptatt av at kompetansereformen favner alle grupper – også de med høyere utdanning, sa Sollien til Finanskomiteen.

Av positive sider ved budsjettforslaget trekk Sollien frem initiativene knyttet til å forbedre offentlig sektor som innkjøper, gjennom støtte til Innovasjonspartnerskap, Stimu-Lab og Leverandørutviklingsprogrammet. Hun trakk også frem forbedrede pensjonsbetingelser for selvstendig næringsdrivende.

- Dette har Akademikerne arbeidet for lenge. Forslaget tar på alvor at nye måter å organisere arbeid på må skje innenfor trygge rammer for alle, sa Sollien.

Virkemidler for å modernisere offentlig sektor:

Til sist trakk Sollien fram avbyråkratiserings- og effektivitetsreform. Ostehøvelkutt er ikke et egnet virkemiddel for å få til den nødvendige effektiviseringen og moderniseringen av offentlig sektor, fordi de ikke tar høyde for forskjellige utfordringer.

- Hovedinnvendingen vår til disse effektiviseringskuttene er at vi ikke tror de bidrar til hverken effektivisering eller avbyråkratisering. Vi mener dette bør evalueres bredt, for å få oversikt over alle negative konsekvenser, samt å vurdere reformen opp mot andre mulige tiltak som kan nå de samme målsetningene, sa Sollien.