Nyheter

Uryddig med kutt i AAP for unge

- Vi oppfordrer Stortinget til å utsette endringer i AAP-ordningen for unge, sa utredningssjef i Akademikerne, Nina Sverdrup Svendsen, under høringen om statsbudsjettet i Arbeids- og sosialkomiteen.

Uryddig med kutt i AAP for unge
Illustrasjonsbilde.
18. oktober, 2019 – Oppdatert 18. oktober, 2019
Nina Sverdrup Svendsen

Torsdag møtte Svendsen i Stortinget for å redegjøre for Akademikernes synspunkter på regjeringens forslag til statsbudsjett, og de postene som gjelder arbeids- og sosialdepartementets budsjett..

Hun tok blant annet opp de foreslåtte endringene i arbeidsavklaringspenger (AAP). Regjeringen ønsker å kutte i minstesatsen for nye mottakere som er under 25 år.

Unge på helserelaterte ytelser og bruken av arbeidsavklaringspenger (AAP) er et sentralt tema i det regjeringsoppnevnte Sysselsettingsutvalget der partene i arbeidslivet deltar med sine ledere. Akademikernes leder Kari Sollien er medlem av sysselsettingsutvalget. Utvalget skal levere sin innstilling i juni 2020.

- Vi beklager at regjeringen allikevel velger å foreslå regelendringer før det partssammensatte utvalget har levert sine forslag. Vi har allerede tatt opp i Sysselsettingsutvalget at det er nødvendig å gå grundigere inn i hvordan forslagene treffer, ikke minst for ulike diagnosegrupper. Regjeringens forslag er ikke tilstrekkelig utredet, konsekvenser for svake grupper er ikke tilstrekkelig belyst. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å utsette endringer i AAP-ordningen for unge, sa Svendsen i høringen.

Arbeidslivspakke

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 25 millioner kroner til den nye Arbeidslivspakken som skal bidra til et trygt og seriøst arbeidsliv. Blant annet vil regjeringen gi 6 millioner kroner mer til Arbeidstilsynet for å følge opp og kontrollere utsatte næringer og virksomheter.

Akademikerne mener det er positivt at regjeringen går inn for det de kaller en arbeidslivspakke, men etterlyser styrking av Arbeidstilsynets innsats og kompetanse i varslingssaker.

I forbindelse med debatten om endringer i varslingsreglene i juni i år ble behovet for å styrke Arbeidstilsynets kapasitet og arbeidslivskunnskap i sin veiledning i varslingsspørsmål tatt opp.

Akademikerne var enige med stortingsflertallet at man ikke skulle etablere et nytt varslerombud, og vi mente man heller skulle bygge videre på de ressurser man har i Arbeidstilsynet. Med dette bakteppet mener vi det er viktig at Arbeidstilsynet tilføres mer midler til behandling av varslingssaker.

- Vi kan ikke se at en styrking inngår i beskrivelsen av hva som er hensikten med den økte bevilgningen til Arbeidstilsynet. Det er fremdeles behov for solid styrking av Arbeidstilsynet på dette området. Dette gjelder både i kapasitet, arbeidslivskunnskap og styrke til å være en reell kraft i slike spørsmål, sa Svendsen i høringen.

Akademikerne foreslår at Arbeidstilsynets budsjett økes ytterligere med 4- 6 mill. for å bedre Arbeidstilsynets kapasitet på varslingsområdet.

- Hvis Arbeidstilsynets budsjett ikke økes ytterligere, mener vi det må komme tydelig frem at de ekstra midlene tilsynet er tiltenkt settes av til håndtering av varslingssaker.