Fredag kom regjeringen med sine forslag til endringer av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. 

- Varslingsforholdene i arbeidslivet har gått i negativ retning, og dette er Akademikerne opptatt av å snu. Vi er glad for at regjeringen sier nei til et eget varslingsombud, i tråd med det Akademikerne vi har spilt inn i høringsrunden. Sakene må løses på lavest mulig nivå, og vi må styrke partssamarbeidet på den enkelte arbeidsplass, sier Sollien. 

Akademikerne har forslått å heller styrke Arbeidstilsynet dersom man ikke finner løsninger lokalt. Dette går også regjeringen inn for. 

- Det er riktig å ta utgangspunkt i kompetanse som finnes fra før, fremfor å opprette en helt ny instans. Det er positivt at regjeringen vil satse på tilsynets veilederrolle. Dette er også en fornuftig bruk av ressurser. Det viktig at tilsynet rustes til å hjelpe der det ikke er mulig eller hensiktsmessig å finne løsninger lokalt, sier Sollien.

Flere akademikergrupper opplever at det ikke hjelper å varsle, og utsettes i økende grad for sanksjoner. Sykehusene peker seg ut i negativ retning: 28 prosent av legene fikk negative reaksjoner, ifølge FAFO-undersøkelse fra 2016. 

- Svakt varslervern løses verken av ombud eller arbeidstilsyn. Dårlig kultur og manglende tillit er ofte hovedproblemet på arbeidsplassene. Mulighetene som ligger i dialogen mellom ledelse og tillitsvalgte er nødt til å styrkes, ikke svekkes. Her er det mye som må gjøres, hos begge parter: Mer kunnskap, tillitsbyggende aktivitet, og mange steder en grunnleggende kulturendring, sier Sollien.