Idégrunnlag

Akademikerne er en sammenslutning av yrkesorganisasjoner som har medlemmer med høy utdanning og kompetanse. Akademikerne vil bidra til at den kompetanse som medlemsgruppene representerer og de samlede utdanningsressurser som er investert her, skal forvaltes til samfunnets beste.

Akademikerne vil fremme en samfunnsutvikling basert på:

• en systematisk forbedring av kunnskap og kompetanse
vil legge vekt på ordninger som sikrer at både private og offentlige virksomheter tar tilstrekkelig hensyn til langsiktige behov for videreutvikling av kunnskap. Dette gjelder både etter- og videreutdanning i bedrifter, etater og virksomheter samt universitetenes og de vitenskapelige høyskolenes evne til konkurransedyktig utdanning. Samtidig er det viktig at samfunnet tilrettelegger og skaper rammer slik at satsingen på kompetanse ikke blir forbeholdt store, resurssterke bedrifter eller arbeidstakerorganisasjoner med best forhandlingsstyrke. Frie yrkesutøvere må gis samme muligheter for etter- og videreutdanning som lønnsmottagere.
• et allsidig og konkurransedyktig næringsliv
Norsk økonomi er åpen og konkurranseutsatt. Med bakgrunn i de naturgitte fordeler landet har, bør derfor vårt næringsliv være variert for å hevde seg i konkurransen. I en verdensøkonomi som baseres på en hurtig teknologisk og organisasjonsmessig utvikling må også norsk økonomi være tilpasset disse utfordringene. Norsk næringsliv bør være variert på bakgrunn av naturgitte fordeler landet har. Norsk næringsliv må stimuleres til stadig fornyelse av tjenester, produkter og produksjonsmidler. Det blir avgjørende å finne og utnytte nisjene som krever nye kunnskaper og teknologier i et stadig mer konkurransepreget marked. Kunnskap og kompetanseutvikling er forutsetningen for nyskapning og idéutvikling. Både norsk utdanning, etter- og videreutdanning, samarbeid på tvers av faggrenser og økonomisk stimulering til omstilling er nødvendig for at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig, variert og omstillingsdyktig. For Akademikerne er det et mål at større deler av norsk satsing skal være innrettet for å tilfredsstille kommende krav til kunnskap og kompetanse.
• en konkurransedyktig offentlig sektor
Akademikerne vil arbeide for modernisering av offentlig sektor, slik at den settes bedre i stand til å løse stadig mer krevende og omfattende oppgaver på en ressursbevisst og effektiv måte. En rekke av samfunnets oppgaver bør ut fra en samfunnsmessig begrunnelse være offentlige, mens mange oppgaver prinsipielt kunne vært løst av andre under offentlig styring. Offentlig sektor skal drives ut fra en grunnholdning som er åpen for kritikk og kvalitetsbevisst kontroll. Offentlig tjenesteyting skal være effektiv, utviklingsorientert og omstillingsdyktig. Akademikerne tror ikke at omfattende privatisering av offentlig sektor er et mål i seg selv. Akademikerne legger imidlertid stor vekt på at det skal finnes et privat supplement der dette er mulig for å motvirke at offentlige tjenester blir oppfattet som varig vernet. Offentlig forvaltning må utvikle sin dyktighet som oppdragsgiver overfor private leverandører og trenger av den grunn å knytte til seg sterk faglig kunnskap og kompetanse. 
Akademikerne vil arbeide for en offentlig sektor preget av kvalitet, forsvarlighet, rettssikkerhet, effektivitet og målrettethet. Den eneste måten å få til dette på er gjennom systematisk satsing på kunnskap og kompetanse, og gjennom å legge forholdene til rette for at de som har kunnskap og kompetanse gis ansvar og myndighet slik at det blir mulig å gjøre en god jobb. At offentlig sektor skal være konkurransedyktig betyr også at man skal kunne konkurrere om den beste arbeidskraften både når det gjelder lønnsnivå og muligheten til å tilby utfordrende og interessante arbeidsoppgaver. 

Viktige arbeidsoppgaver

Akademikerne vil særlig arbeide for:

en lønnspolitikk som fremmer desentralisert og markedsbasert lønnsdannelse, med differensiering ut fra utdannelse, kompetanse, kunnskap, innsats og ansvar

og

at det gjennom kollektive avtaler sikres uttelling for utdanning og kompetanse, både med hensyn til begynnerlønn og for den videre karriereutvikling 

For å sikre demokratiske rettigheter forutsetter Akademikerne at prinsippet om frie forhandlinger følges. Lønnsstrukturen må bli mindre styrt av de store gruppers behov. Akademikerne er et mindretall med særlige behov og må få større innflytelse på lønnsdannelsen. 
Nyutdannede akademikere i offentlig sektor er i en spesielt vanskelig situasjon fordi begynnerlønningene verken er konkurransedyktige i forhold til privat sektor eller høye nok til å betjene både studielån og etableringsutgifter. Ved siden av den lokale lønnsdannelse, der begreper som produktivitet, effektivitet og kvalitet må slå igjennom også i offentlig virksomhet, vil Akademikerne gjennom kollektiv opptreden og landsomfattende avtaler sikre en grunnlønn som står i forhold til akademikernes utdanning og kompetanse, både mht. begynnerlønn og videre karriereutvikling. 
Lønn skal være et aktivt personalpolitisk virkemiddel. Kunnskap, kompetanse, innsats og faglig og administrativt ansvar skal legges til grunn for lønnsutvikling og lønnsdannelse for både grupper og individer. Det må bli større politisk og kulturell aksept for differensiering mellom utdanningsgrupper i samfunnet slik at utdanning i større grad enn i dag anerkjennes som utgangspunkt for lønnsdifferensiering. Lønnsdifferensiering bør brukes aktivt for å kanalisere samfunnets kunnskapsressurser dit de kan nyttiggjøres best. 
I privat sektor må lønnsdannelsen i stor grad være desentral og styrt av lokale avtaler.
• bedre rammebetingelser for akademikere som driver egen virksomhet
De økonomiske rammevilkårene for akademikere som driver egen, selvstendig virksomhet må bli bedre enn de er i dag. Dette gjelder spesielt i etableringsfasen.
• god yrkesetikk og faglig selvstendighet i medlemmenes yrkesutøvelse, hvor arbeidsforholdene sikrer samsvar mellom ansvar og myndighet
De akademiske profesjonenes yrkesetikk og selvstendighet i den faglige yrkesutøvelse utgjør den beste garanti til brukerne for at tjenestene holder kvalitetsmessig mål. Brukerne skal kunne stole på at akademikerne stiller sine fagkunnskaper og kompetanse til rådighet for klienter og pasienter uten å måtte gå på akkord med faglige hensyn. Brukerne av akademikernes tjenester skal være forvisset om at fagkunnskap ligger til grunn for de vurderinger som styrer tjenestenes kvalitet. Akademikerne vil derfor både skjerpe arbeidet for god yrkesetikk blant medlemmene og arbeide for organisasjonsmodeller i virksomhetene som sikrer at de faglige og yrkesetiske hensyn ikke blir undertrykket. Akademikerne må ha den nødvendige innflytelse på organiseringen av sitt arbeid.
• at faglig kompetanse blir vektlagt ved ansettelse av ledere, slik at faglighet og kompetanse gjenspeiles i organisasjons- og ledelsesstrukturen
Akademikerne vil arbeide for at man i rekruttering av ledere må legge vekt på faglig kompetanse ved siden av mer generelle lederegenskaper. Dette er spesielt viktig på de lavere og midlere ledernivåene, der faglig kompetanse er en avgjørende forutsetning for å kunne fungere som leder. På et høyere ledernivå vil generelle lederegenskaper og mer spesifikk kompetanse i organisasjon og ledelse bety mer. Akademikerne vil arbeide for at det utvikles lederopplæringstilbud ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene.
• en næringspolitikk som baseres på en jevn og kontinuerlig kompetansevekst, og et konsept for livslang læring der kunnskap og nyskaping tillegges stor vekt
Norge er et lite land i utkanten av de store markedene og må derfor i stor grad opprettholde velstand ved særlig vektlegging på utvikling av kompetanse og kunnskap. Kunnskap og kompetanse er og vil bli kritiske faktorer i et verdenssamfunn med stadig mer åpen økonomi og konkurranse. Kunnskap og kompetanse er nødvendig forutsetning for utvikling av produkter, produksjonsmidler og tjenester, og spiller avgjørende rolle for hvordan vårt samfunn er i stand til omstilling og fleksibilitet. Kunnskap og kompetanse er også nødvendig for utvikling av en dypere forståelse av store samfunnsmessige problemer, som f.eks. helse-, sosial- og miljø-problemer.
• at samspillet mellom privat, frivillig og offentlig sektor forsterkes, for å få til en bedre samlet verdiskaping
Akademikerne legger stor vekt på at det ikke må konstrueres en kunstig konkurransesituasjon mellom offentlig, frivillig og privat sektor. Offentlig sektor skal gjennom løsning av sine oppgaver legge forholdene til rette for og bidra til den samlede verdiskapning i samfunnet. Akademikerne vil legge stor vekt på at dette fellesansvaret for verdiskapning og utvikling tydeliggjøres og realiseres. Kommunikasjonen mellom de offentlige tjenesteprodusentene og næringslivet må forbedres og videreutvikles. Det offentlige må i økende grad oppfatte privat og frivillig sektor som kunde og som leverandør, mens privat og frivillig sektor må delta aktivt i utformingen av krav og forventninger til offentlige tjenesteyting. 
Kravene til kvalitet og omfang på offentlige tjenester er stigende samtidig som offentlig virksomhet ikke kan ekspandere ubegrenset. Systematisk forbedret kunnskap og kompetanse kan bidra til bedre kvalitet i de offentlige tjenestene. Bedre kvalitet på tjenestene, mer effektiv organisering av ressursene og et utvidet tilbud vil derfor i økende grad bli til et spørsmål om kompetanse og kunnskap, uavhengig av politiske retningsvalg.
• bedre kvalitet og arbeidsbetingelser for forskning og utdanning ved universiteter, vitenskapelige høyskoler og forskningsinstitusjoner, samt bedre muligheter for å videreutvikle kompetansen hos høyt utdannet nøkkelpersonell
Norske universiteter og vitenskapelige høyskoler har i dag store utfordringer når det gjelder å finansiere nødvendig forskning på alle nivå som grunnlag for en kvalitetsbevisst utdanning og fagutvikling. Det må bevilges midler til forskning og til utviklings- og utvekslingsprogrammer for dyktige lærerkrefter. Slik innsats må sees i sammenheng med forsknings- og utviklings-midler som for øvrig settes inn for å stimulere næringsliv og forvaltning. Lønnsforholdene for vitenskapelige stillinger må forbedres betydelig, og universiteter og vitenskapelige høyskoler må gjøres i stand til å trekke til seg anerkjente internasjonale lærekrefter. Forskningen må gjennom krav til faglige standarder, oversikt, innsyn og tilsyn, sikres uavhengighet i forhold til kommersielle særinteresser, uavhengig av om forskningen er finansiert gjennom offentlige, private eller frivillige midler.
• at studiefinansieringen skal ha høy stipendandel og null realrente
Realrenten for studielån må senkes til null. Stipendandelen må heves. Investering i lang utdanning er ikke bare investering i egen karriere, men også å ta et samfunnsansvar ved å utnytte ens evner til samfunnets beste. Studiefinansieringen må innrettes slik at man premieres for langvarig utdanning og ikke straffes, slik det er i dag. Belastende studiegjeld, lave begynner-lønninger og usikkerhet om fremtidig arbeidsmarked bidrar til at mange talentfulle unge velger seg bort fra lang utdanning for fortest mulig å komme i lønnet arbeid.
• ikke-diskriminerende rekruttering til offentlig og privat sektor og til lederstillinger
Akademikerne vil arbeide for et mangfold i arbeidslivet der alle arbeidstagere skal kunne utnytte sine egenskaper og res-surser i arbeidslivet på en likeverdig måte. Det er viktig at rekrutteringen til de ulike sektorene skjer på en slik måte at mangfoldet i samfunnet synliggjøres. Det samme gjelder rekruttering til lederstillinger. Akademikerne vil arbeide for at forholdene legges til rette slik at disse ambisjonene kan realiseres.