Jubileumsintervjuet: Tekna-presidenten

Publisert 

For Lise Lyngsnes Randeberg er fortsatt høy organisasjonsgrad det viktigste for å sikre arbeidstakere i fremtiden.

Jubileumsintervjuet: Tekna-presidenten

Tekna har over 72.000 medlemmer, og skal samle alle som har eller holder på med en masterutdanning i teknologi og realfag. Organisasjonen ønsker å bidra til ansvarlig bruk av teknologi som sikrer liv, helse og miljø, og samtidig løfte betydningen av teknologisk endringskraft.

- Vi er opptatt av å være en partner i arbeidslivet samtidig som vi skal ivareta våre medlemmers interesser både faglig og økonomisk. Vi ønsker en næringspolitikk som legger til rette for innovasjon og nyskaping. Vi er også opptatt av å vise frem hvilke muligheter man kan få ved å studere realfag og teknologi, og hvor viktig denne utdanningen er for å løse de store samfunnsutfordringene som ligger foran oss, sier Randeberg.

Randeberg er sivilingeniør i fysikk og matematikk fra NTNU i 1999, og har en doktorgrad i elektronikk fra samme sted fra 2005. Hun har vært president i Tekna siden 2013, og før det var hun visepresident i to år. Randeberg har vært lokal tillitsvalgt ved NTNU i ti år.

- Vervet som president i Tekna er ikke et fulltidsverv, så i tillegg til å være president er jeg professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved NTNU. Som president i Tekna jobber jeg mye med politikk og media, men også med forankring internt i organisasjonen. De fleste medlemmene i Tekna jobber i privat sektor, og det er tøffe tider både i olje- og gassvirksomheten samt i leverandørindustrien. Det har i stor grad påvirket sakene vi jobber med. Det er mye arbeidsliv, innovasjon og næringspolitikk på agendaen. Det siste året har vi også jobbet mye med IKT og IKT-sikkerhet. Jeg er opptatt av at vi skal være relevante for medlemmene i alt vi gjør, sier Randeberg.

Randeberg mener at Akademikerfelleskapet betyr mye for Tekna og hun tror organisasjonen blir viktig også i fremtiden.

- Det er mange samfunnsområder hvor vi har felles interesser og agenda med de andre medlemsforeningene i Akademikerne. I tillegg er Akademikerne viktige for oss i offentlig sektor hvor vi forhandler sammen. Jeg mener også det er store muligheter for enda tettere samarbeid om arrangementer hvor vi bruker tverrfagligheten i akademikerne til å løfte viktige samfunnsutfordringer. Akademikerne blir viktige også de neste tjue årene fordi det blir stadig flere akademikere i Norge, og fordi vi er opptatt av utvikling og relevans for fremtidens medlemmer, sier Randeberg.

Av utfordringer trekker Randeberg frem nettopp relevans og organisasjonsgrad.

- Jeg tror de største utfordringene vi står overfor fremover er å holde organisasjonsgraden høy, og å utvikle den norske modellen for et arbeidsliv som endrer seg raskt. For å gjøre det må vi være relevante, og ikke sette oss selv på sidelinja. Nettopp her ligger også den største muligheten til å være med å sette agenda i viktige arbeidslivsspørsmål. Dette handler om å kunne ivareta våre medlemmer på en best mulig måte, også når det er endring i arbeidslivet, avslutter Randeberg.

I jubileumsåret 2017 vil Akademikerne jevnlig publisere intervjuer med lederne av medlemsforeningene.

Les også