Om lønnssystemet i staten

Statens lønnssystem har eksistert tilnærmet uendet i over 20 år. Akademikerne mener forhandlingssystemet og lønnssystemet må forenkles slik at det blir mer oversiktlig og mer rasjonelt.

Akademikerne mener systemet med lønnstrinn/lønnstabell bidrar til å gjøre lønnsforholdene i staten mindre synlige, og derfor bør erstattes med kronebeløp. Etter at kommunesektoren gikk bort fra lønnstrinn/lønnstabell i 2002 har i tillegg argumentet for koordinering mellom stat og kommune mistet sin betydning. 

Lønn er det viktigste personalpolitiske verktøyet. Akademikerne arbeider for et avtaleverk hvor de sentrale parter forhandler frem sosiale bestemmelser og en samlet økonomisk avsetning. Fordelingen av den økonomiske rammen skal skje ved kollektive forhandlinger mellom lokale fagforeninger og arbeidsgiver. De lokale parter har best kunnskap om sin virksomhet og kan derfor forhandle frem resultater hvor generelle tillegg, individuelle tillegg og justering av grupper hensyntar utviklingen på egen arbeidsplass. 

Akademikerne mener at akademikere i staten, på lik linje med andre statlige grupper, skal ha et lønnsnivå om lag på samme nivå som i privat sektor. Dette er viktig for at staten skal kunne konkurrere om arbeidskraften.