Bruddet i forhandlingene i staten

Publisert 

Statens brudd med Akademikerne i årets lønnsforhandlinger har vakt sterke reaksjoner blant medlemmene. Med fire forhandlingsrunder er det oppsiktsvekkende at staten ikke ville svare på hovedsammenslutningenes økonomiske krav og legge penger på bordet.

Bruddet i forhandlingene i staten

Uten penger burde det være åpenbart også for staten at det ville bli brudd. I tillegg var statens krav om at alle hovedsammenslutningene måtte godta tilbudet for at det skulle være gyldig ikke akseptabelt.

Akademikerne gikk inn i årets oppgjør med en sterk vilje til å komme frem til en løsning forhandlingsveien. Slik gikk det ikke. Vi hadde også forventninger om at staten ville la handling følge ord ved å fornye et antikvarisk avtaleverk samt gi de lokale parter større handlingsrom over oppgjørets økonomi. Det lengste statens forhandlere kunne strekke seg til var tilbud på innretning om et generelt tillegg i prosent og pott til lokale forhandlinger, uten å si noe om hvor mye økonomi som skulle brukes på de to elementene.

Akademikernes krav er en ny og moderne hovedtariffavtale hvor partene sentralt forhandler sosiale bestemmelser og økonomisk ramme. Fordelingen av rammen krever vi skjer i forhandlinger mellom de lokale fagforeningene og arbeidsgiver. Dette er også vårt utgangspunkt inn i meklingen. Men vi vet at løsningen vil ligge et sted mellom krav og tilbud. Så får meklingen vise hvor kompromisset ligger.

Men skulle Akademikerne komme til at et meklingsforslag ikke er akseptabelt, er vi godt forberedt til å ta en konflikt.