Akademikernes hovedtariffavtale i staten

Publisert 

Akademikerne er svært fornøyd med årets oppgjør i staten, som representerer et gjennombrudd for vår lønnspolitikk. Etter at Akademikerne aksepterte statens tilbud i lønnsoppgjøret 30. april, kom de øvrige tre partene, LO, YS og Unio, til enighet med staten etter mekling.

Akademikernes hovedtariffavtale i staten

Akademikernes Hovedtariffavtale, samt avtale om prinsippene for et nytt lønns- og forhandlingssystem som skal innføres i 2017, står uendret etter meklingen. Lenke til protokoll.

Tariffavtalens bestemmelser vedrørende arbeidsvilkår (arbeidstid, lønn ved sykdom osv.) er fortsatt lik for alle ansatte i staten og skal fortsatt forhandles sentralt.

Etter meklingen har LO, YS og Unio akseptert den samme økonomiske rammen på 2,4 prosent som vi aksepterte 30. april.

Det økonomiske resultatet av årets lønnsoppgjør er slik:

  • Akademikerne har avtalt et generelt tillegg på 0,5 prosent.

  • LO, YS og Unio har avtalt et generelt tillegg på 1,15 prosent.

  • Akademikerne har avtalt en lokal pott på 2,3 prosent

  • LO, YS og Unio har avtalt en lokal pott på 1,5 prosent.

 Hva betyr dette for deg som medlem?

Det er altså inngått to tariffavtaler i staten. En for Akademikerne og en for LO, Unio og YS. Det vil si at det er to lønnstabeller. Det er også forskjellig fordelingsnøkkel i de to avtalene, men det er viktig å presisere at den økonomiske rammen er den samme.

Hva betyr resultatet i praksis for årets lønnstillegg?

Det vil først være etter de lokale forhandlingene at det er mulig å si hvor store lønnstilleggene i år ble. Ettersom den lokale potten er så stor, vil det være naturlig at tillitsvalgte vurderer å kreve at deler av den går til alle som et ytterligere generelt tillegg. Individuelle tillegg og eventuelle prioriteringer av grupper er også naturlige virkemidler å ta i bruk. Lønnstillegget etter lokale forhandlinger kommer på toppen av det sentralt fastsatte tillegget på 0,5 %.

På sikt er Akademikerne sikker på at dette vil gi en mer positiv lønnsutvikling for våre medlemmer enn i tidligere system.

De sentraliserte oppgjørene vi har hatt tidligere, har hatt klare lavtlønnsprofiler. Dette har gått på bekostning av ansatte med høyere utdanning, som har fått relativt mindre uttelling i lønnsoppgjørene enn lavtlønnsgruppene. Ved å få all økonomi ut til lokale forhandlinger, vil det bli mer penger å fordele lokalt. Lønnsmidlene som skal fordeles blir ikke lenger et knapphetsgode hvor man lokalt må foreta vanskelige prioriteringer med lønnsøkning kun til noen få.

Hvordan vil lokale lønnsforhandlinger gjennomføres og hvordan bør medlemmene forholde seg?

Hvordan de lokale forhandlingene i praksis vil gjennomføres, vil nok variere noe fra virksomhet til virksomhet. Ettersom Akademikerne har egen lokal pott og egen avtale vil Akademikerne forhandle for sine medlemmer alene med arbeidsgiver. Det kan lokalt forhandles om både generelle tillegg, justering for grupper og individuelle tillegg.

Medlemmene vil på vanlig måte forholde seg til de lokale tillitsvalgte, som vil forhandle lønn på medlemmenes vegne. For medlemsforeninger som ikke har egne tillitsvalgte vil det være naturlig at dette ivaretas av andre foreninger tilsluttet Akademikerne.

Vi vil oppfordre alle våre medlemmer til å benytte seg av retten til en lønnssamtale, for å få argumentasjon og momenter som igjen kan benyttes i utformingen av lønnskrav. Lønnssamtalen er ikke minst også et nyttig verktøy for fremtidig lønnsutvikling.

Akademikerne vil gjennomføre kurs for tillitsvalgte nå i juni, august og september, for å skolere lokale tillitsvalgte i ny avtale, og for å gjøre de tillitsvalgte best mulig rustet til å ivareta alle våre medlemmer på en god måte. Lenke til kurs i regi av Akademikerne.

Hva skjer med streikeretten?

Akademikerne har den samme streikeretten både på pensjon, sosiale bestemmelser og den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret som tidligere.

Tilsvarende er det samme mulighet til å anke uenighet knyttet til lokale lønnsforhandlinger.

Akademikerne sto sammen med de andre hovedsammenslutningene i kravet om forhandlingsrett på tjenestepensjon. Når dette ikke ble innfridd, stoppet prosessen opp og dermed bli det ingen endringer. Tjenestepensjon for statsansatte er lovfestet, mens AFP er avtalefestet i Hovedtariffavtalen.

Avtalene til Akademikerne, LO, UNIO og YS er likelydende når det gjelder pensjon.

Hva skjer med fremtidige lønnsoppgjør?

Den nye avtalen innebærer at fordeling av lønn i staten flyttes fra det nasjonale, sentrale nivået til forhandlinger på virksomhetsnivå. Akademikerne og staten skal innen 1. februar 2017 bli enige om detaljene i et nytt lønns- og forhandlingssystem, men det er allerede nå enighet om de bærende prinsippene, som blant annet er:

  • Den økonomiske rammen skal som nå forhandles mellom partene på sentralt, nasjonalt nivå.
  • Lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte skal deretter gjennom kollektive, lokale forhandlinger fordele alt av lønnstillegg lokalt.
  • Lokalt kan det gis generelle tillegg til alle ansatte, justere grupper og gis individuelle lønnstillegg.
  • Systemet skal sikre alle et rimelig lønnsnivå og lønnsutvikling
  • Ingen skal gå ned i lønn som følger av nytt lønns- og forhandlingssystem
  • Det skal utvikles en ny tvisteløsningsmekanisme som er bedre enn dagens ordning i lokale forhandlinger.

For ytterligere informasjon og veiledning om årets tariffoppgjør, henvises det til primærforeningene for bistand.

Les også