Clemets diagnose er gal!

Publisert 

I Aftenposten 30.10 tar Kristin Clemet til orde for å begrense streikeretten i offentlig sektor og bruker høstens sykehusstreik som eksempel. Clemet begrunner dette med at offentlige arbeidsgivere og ansatte har lite å tape på streik. Regningen er det borgerne og skattebetalerne som plukker opp.

Clemets diagnose er gal!
Kari Sollien, leder av Akademikerne

Kronikk av Kari Sollien, leder av Akademikerne

Clemets kronikk er ikke uten poenger. Det er forskjeller på streiker i offentlig og privat sektor. Likevel, Clemets diagnose om at det er de lave omkostningene som fører til mange streiker i offentlig sektor er feil. Dermed blir også medisinen (begrens streikeretten) gal.

Akademikerne har siden vi ble opprettet i 1997 streiket en gang i staten (2006) og ingen ganger i kommunesektoren. I sykehus har vi derimot streiket i 2007, 2008 og nå i 2016. Skyldes dette at omkostningene ved en sykehusstreik er lavere enn en streik i stat og kommune? Svaret på det er definitivt nei.

Grunnen til at det er flere streiker i sykehus er den omfattende tillitskrisen som hersker mellom en lite profesjonell arbeidsgiver og mange frustrerte ansatte. Ledelse dreier seg om å skape resultater gjennom andre, og forutsetningen for å lykkes er tillit. Det har hverken arbeidsgiverorganisasjonen Spekter eller sykehusdirektørene forstått. De tror fortsatt at de kan vinne frem med individuelle arbeidsplaner og styringsrett, fremfor samarbeid og kollektive løsninger.

Gode resultater for pasientene, borgerne og skattebetalerne skapes i en tett og nær dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Det er dette den norske modellen er tuftet på. Modellen er godt forankret de fleste steder. Den dagen sykehusene også forstår dette, vil det ikke være flere streiker der enn i privat sektor. Enn så lenge er det grunn til å være bekymret.

Kronikken kan også leses i Aftenposten 8/11 på side 12.

Les også:Streikeretten i det offentlige bør begrenses, av Kristin Clemet, 30/10.