2014 - Grunnlaget for inntektsoppgjørene

Publisert 

Den endelige rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget er nå publisert.

2014 - Grunnlaget for inntektsoppgjørene

Beregningsutvalget la 17. februar 2014 fram en foreløpig utgave av sin hovedrapport foran hovedoppgjøret i 2014

Den endelige hovedrapporten gir bl.a. oversikt over utviklingen i de senere år i lønninger, inntekter, priser og konkurranseevne. Siden februar er det innarbeidet ny statistikk og annet materiale, bl.a. tall for lønn etter kjønn og utdanning og for samlet lønns- og inntektsfordeling.

For lønnstakere i gjennomsnitt anslår utvalget lønnsveksten til 3,9 prosent i 2013, som er lavere enn året før. Siden februar foreligger det oppdaterte lønnstall for enkelte grupper. For industrien i NHO-bedrifter var lønnsveksten i 2013 samlet 3,9 prosent, 3,5 prosent for arbeidere og 4,3 prosent for funksjonærer. For kommuneansatte er samlet lønnsvekst beregnet til 3,7 prosent. For ansatte i helseforetakene og for statsansatte er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 3,8 og 3,5 prosent fra 2012 til 2013. Lønnsoverhenget til 2014 i de største forhandlingsområdene anslås i gjennomsnitt til 0,8 prosent. Dette er 1 prosentpoeng lavere enn til 2013.

Lenke til pressemelding fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Lenke til TBU-rapportene.

Beregningsutvalget har, i likhet med i fjor, publisert to alternative tabeller for lønnsutvikling fordelt på de ulike utdanningsgruppene (tab 1.18 og 1.19). Dette skyldes at det i 2011 og 2012 ble registrert utdanningsnivå for flere innvandrere enn tidligere, noe som har gitt en markert nedgang i forhold til forventet lønnsvekst for gruppene med mer enn fire års utdanning. Dette ga en markert effekt også i årets rapport for lønnsveksten i 2013. I endelig hovedrapport er derfor lønnsveksten presentert både inklusiv og eksklusiv disse nyregistreringene. Tabellen uten disse gruppene presenterer etter Akademikernes mening tall for lønnsvekst i 2013 som er mest representativ for våre grupper, og ligger nærmere den beregnede lønnsvekst etter inntektsoppgjørene. En av årsakene til avviket antas å være at en større andel av de nyregistrerte er ansatt i stillinger uten krav til utdanning – også av de som har oppgitt å ha høyere utdanning. Tabellen som inkluderer disse nyregistreringene er dermed ikke representativ for lønnsveksten for de som er i mer utdanningsrelevante stillinger.

Les også