Akademikernes lønnspolitikk

Kunnskap, kompetanse og faglig og administrativt ansvar må i større grad legges til grunn for lønnsutvikling, både for grupper og individer. Lønn må brukes aktivt slik at samfunnets kunnskapsressurser flyttes dit de best kan nyttiggjøres. Akademikerne forutsetter at prinsippet om frie forhandlinger følges.

Akademikerne arbeider for at lønnsforhandlinger skjer nærmest mulig egen arbeidsplass der hensynet til konkurransen om kompetanse i arbeidsmarkedet blir vektlagt sterkere. 

Offentlig sektor 

Offentlig sektor må ha mulighet til å bruke lønnssystemet på en slik måte at den kan rekruttere og beholde kvalifisert personell. Akademikerne går inn for at offentlige virksomheter gis større handlefrihet i lokale lønnsforhandlinger. Akademikerne mener hensynet til et velfungerende arbeidsmarked i offentlig sektor i årene framover tilsier at en må etablere ordninger som sikrer at offentlig sektor ikke systematisk får et lønnsmessig etterslep i forhold til privat sektor. 

Privat sektor 

I privat sektor må de sentrale avtaleparters rolle være begrenset til å fastsette retningsgivende kriterier for den lokale lønnsdannelsen. De lokale forhandlingene ved bedriftene skal ta utgangspunkt i den enkelte bedrifts situasjon; økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. 

De økonomiske rammevilkårene for akademikere som driver egen, selvstendig virksomhet må bli bedre enn de er i dag. Akademikerne arbeider for at det gis rammebetingelser som motiverer til etablering av egen virksomhet. 

Likestilte 

Akademikerne vil arbeide for at menn og kvinner skal kunne utnytte sine egenskaper og ressurser i arbeidslivet på en likeverdig måte. Det er viktig at rekrutteringen til de ulike sektorene blir mest mulig kjønnsmessig balansert. Det samme gjelder rekruttering til lederstillinger. Akademikerne vil arbeide for at forholdene legges til rette slik at disse ambisjonene kan realiseres.